Moon Camp Explorers Galleri 2020-2021
I Moon Camp Explorers er hvert lags oppgave å 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av Tinkercad. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i rommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene.
Team: BRNO DRAGONS
Biskupské gymnázium Brno a mateřská škola (Biskupské gymnázium Brno a mateřská škola) Brno Tsjekkia 14 Andreplass - ESAs medlemsstater
Ekstern lenke for 3d
Prosjektbeskrivelse
Basen vår er oppkalt etter den tsjekkiske biologen og forskeren Gregor Johann Mendel. Han er genetikkens grunnlegger og oppdager av de grunnleggende arvelovene.
På basen vil vi fokusere på utvikling av genmodifiserte planter og dessuten studere månemiljøets innflytelse på planter som skal vokse der - til ære for Gregor Mendel. Vi vil også studere effekten av månens miljø på mennesker og oppdage nye stjerner og galakser - dette vil bli realisert i vårt astronomiske observatorium. Teleskoper vil bli plassert der, og med knapt noe lys som kan gjøre observasjonen dårlig, vil mange nye kosmiske legemer helt sikkert dukke opp.
Basen vil være okkupert av 8 astronauter i 6 måneder. Besetningen vil alltid bestå av 2 rakettingeniører (mekanikere og piloter), 2 geologer, 2 biologer (kjemikere og leger), 1 IT-spesialist og 1 astronom. Etter 6 måneder vil de bli erstattet av nye.
Hele basen består av flere deler: solcellepaneler, radarer og en laser på toppen av et krater
Boligbygningen inneholder følgende deler: Kontrollsenter - for kommunikasjon med jorden |
|||
Hvor vil du bygge din måneleir?
Shackleton-krateret Hvorfor valgte du dette stedet?
Vi valgte Shackleton-krateret fordi det ligger veldig nær den sørlige månepolen, så det er ikke så ekstreme temperaturer som andre steder på Månen. Det er også store mengder is i krateret som vi vil smelte og utvinne etter gruvedriften. På toppen av krateret planlegger vi å bygge solcellepaneler som vil være nesten konstant eksponert for sollys. Det vil sikre et nesten uopphørlig energiinntak. Ved siden av solcellepanelene vil det være en radar som, takket være sin høye posisjon, vil ha et utmerket signal for å kommunisere med jorden. Hvordan planlegger du å bygge din måneleir? Hvilke materialer vil du bruke?
Konstruksjonen av basen vil bli skrevet ut av en enorm 3D-skriver hentet fra jorden. Materialet som skal skrives ut vil være 90% regolith og 10% jordbindemidler. Konstruksjonen av basen er fylt med oppblåsbare rom som er forsterket med titan. Andre ting (tekniske enheter, solcellepaneler, rovere, ...) vil selvfølgelig bli hentet fra jorden. Det meste av boligbasen vil være under overflaten, bortsett fra observatoriet, som vil være det eneste rommet i boligen over overflaten. Ved siden av basen vil det være seks drivhus - materialer vil bli beskrevet i avsnittet kalt beskyttelse. Forklar hva måneleiren din vil gi astronautene:
|
|||
Vann
|
Mat
|
Elektrisitet
|
Luft
|
Vann (is) ekstraheres av vår automatiske månegraver som er passende tilpasset med sine varmebor. Etter utvinning plukker den opp isbiter i sin bakre tank, transporterer dem til en tank ved basen der isen smelter. Her blir vannet også kjemisk behandlet og renset. En del av vannet dreneres inn i drivhus for vanning, det meste renner inn i stasjonen for astronautenes behov, og den siste delen av vannet renner inn i den sekundære tanken der det deles i hydrogen og oksygen ved elektrolyse. |
De viktigste kildene til mat er drivhus der månejord (regolitt) vil bli blandet med organisk avfall. Det er i alt seks drivhus, hvorav tre først og fremst gir mat til astronautene; i det neste vil det være mat som vokser lenger, men som av og til vil diversifisere kostholdet; og i de to andre vil genmodifiserte planter bli dyrket, forsket på og utviklet. Hovedkomponenten i kostholdet vil være alger som vokser veldig raskt og produserer mye oksygen. Noen ganger legger vi til fisk i dietten som vil bli holdt i et laboratorieakvarium. |
Hele basen vil drives av solenergi. Mesteparten av energien vil bli levert av roterende solcellepaneler som vil være plassert på toppen av krateret og nesten alltid være utsatt for sollys. En mindre del av energien vil bli hentet fra solgardiner som vil dekke drivhusene under overdreven solaktivitet (under månedager), slik at plantene inne ikke tørker ut og brenner ut. Våre rovere og gravemaskiner vil også bli drevet av elektrisitet som de vil lade med solcellepaneler på taket på lengre reiser. |
En stor del av luften leveres hovedsakelig av alger, i tillegg til andre planter. Vi vil også fange oksygen når vi resirkulerer avløpsvann. Ytterligere oksygen oppnås fra det ekstraherte vannet ved elektrolyse. Fra døende planter og organisk avfall vil vi fange opp nitrogen som utgjør den største delen av pustbar luft. Etter å ha oppnådd disse to hovedkomponentene i luft (oksygen og nitrogen) vil vi blande og dermed sikre pustbar luft. Karbondioksidet som astronautene puster ut, fanges opp og føres til drivhusene til planter som trenger det. e) Beskyttelse |
Beskriv en dag på månen for en av astronautene i Moon Camp.
Basen vår vil følge verdenstid (UTC). Slik vil en dag på månen se ut: Om morgenen står astronautene opp klokken 6. Det vil være tid til 6:20 for morgenhygiene. Frokost vil finne sted til klokken syv. Fra kl. 07.00 til 11.00 vil astronautene jobbe. Under møtet blir de enige om hvorvidt noen besetningsmedlemmer for eksempel skal ut for å ta prøver, eller om ingen skal ut den dagen, og bare jobbe på basen. Fra klokken 11 vil mannskapet øve i en time, og ved middagstid blir det lunsj. Dette vil vare til ca. kl. 13.00. Det blir en times pause etter lunsj. Fra 14:00 til 18:00 vil mannskapet jobbe igjen. Etter jobb er det igjen en times trening på treningsstudioet til kl. 19.00. Dette etterfølges av middag, som tar omtrent en halv time. Innen 20:15 vil astronautene ha fritid. Det etterfølges av kommunikasjon med jorden. Det slutter klokka 21.45. Det vil være kveldshygiene frem til 22.00. Så går astronautene til sengs, og neste dag står de opp igjen klokka 6 om morgenen. Hver lørdag blir alle områder rengjort og utstyret inspisert i løpet av dagen. På søndager har astronautene fri. |