Du har nettopp landet på månen. Det er et svært barskt miljø. Men du oppdager at det finnes noen naturressurser som du kan bruke på forskjellige steder på måneoverflaten, for eksempel vannis, regolitt (månejord) og sollys... Du må nå ta noen beslutninger om måneleiren din.

Nær månepolene

Vi valgte dette stedet fordi vi måtte finne et kompromiss mellom lengden på månedagene (ikke for lange, ellers må energien fra solcellepanelene lagres veldig lenge om natten) og muligheten til å lagre vannis under månens overflate (for å unngå å bygge store tanker).

Astronautene og noen roboter vil bygge måneleiren slik:

Først må astronautene grave på stedene der rommene og korridorene i leiren skal plasseres. Deretter vil spesielle ballonger laget av tykk gummi (som faktisk er de forskjellige rommene) blåses opp med luft, plasseres og forankres. Astronautene vil gjøre det samme med korridorene og koble dem sammen med rommene. Deretter vil 3D-printeren skrive ut regolit på konstruksjonen for å gjøre den mer stabil og isolere den. Drivhusene vil bli skrevet ut i 3D.

Vann vil først bli transportert av kapselen. Når astronautene blir bosatt, vil de bruke det flytende hydrogenet fra kratrene til elektrolyse: det gjør vann i kontakt med overskuddet av oksygen produsert av plantene. Urinen til astronautene renses for å brukes som vann til plantene.

Leiren har drivhus der spiselige planter skal dyrkes. Det kan også holdes sopp for å lage ny jord (kompost) av døde plantedeler og små dyr (som insekter) som fullfører økosystemet. Menneskelig avfall brukes til å mate plantene.

Mange solcellepaneler gir nok energi til å holde leirrommene på riktig temperatur og la datamaskinene og belysningen fungere. Siden solen regelmessig kan forsvinne i flere dager, vil vi installere et mekanisk batteri for å lagre energien. (Batteriet har vekter av regolitt. For å lagre energi brukes elektrisiteten til å trekke opp vektene med tau. For å få tilbake energien trekker vektene tauet ned, og en dynamo omdanner bevegelsen til elektrisitet).

For det første transporteres luft til månen med kapselen, og små mengder oksygen kan også trekkes ut av månens regolitt. Etter at byggingen av leiren er ferdig, blir luften regelmessig forfrisket av plantene i drivhuset.

Den 3D-printede regolitten gir struktur og stabilitet til den indre delen av kapslene og forhindrer at det lufttette "skallet" sprekker. Vann- og hydrogentankene er svært nær kuvøsene for å begrense strålingen, og det brukes strålingsbeskyttende materialer. Hvis energien fra solcellepanelene er tilstrekkelig, kan det være en installasjon i midten av leiren med store magneter som lager et kunstig magnetfelt for å stoppe strålingen rundt leiren. Det er også dører mellom rommene og korridorene som kan låses for å beskytte astronautene i tilfelle lufttap.

Klokken 7.00 om morgenen blir Stanley vekket av vekkerklokken som spiller "Fly me to the Moon". Etter å ha løsnet sikkerhetsbeltene tar han en morgensamtale med Houston og vekker de andre astronautene. Deretter går han gjennom de forskjellige rommene i kapslene og sjekker generatorene, matreservene og rørene og kablene. Klokken 9:00 spiser astronautene frokost. Så sjekker han dagsplanleggingen. Han tar en av de daglige oppgavene: denne gangen går han til drivhuset for å ta vare på plantene og tar noen til lunsj i stedet for å støvsuge laboratoriet. Fra 11:00 til 12:00 bruker astronautene treningsapparatene i laboratoriet for å holde seg i form. Etter det tar de lunsj. I løpet av ettermiddagen er Stanley opptatt med å gjøre eksperimenter i laboratoriet og går en tur på 2 timer utenfor for å rengjøre solcellepanelene og sjekke månebilen. Klokken 18:00 spiser alle astronautene middag. Før han legger seg kl. 20.00, ser Stanley på "jordkloden" gjennom det store teleskopet i observatoriet.