Teamnavnet vårt er "Team Resilience" fordi mennesker har landet på månen mange ganger, men aldri har laget en base der, mens Team Resilience vil strebe mot dette målet for å vise motstandsdyktigheten til den Homo-sapiens. Det vil være 11 astronauter per opphold, og et opphold vil vare i 6 måneder. Vi vil eksperimentere med overlevelsesevne, ressurser, botanikk, utforskning, geografi, zoologi, biologi, fysikk, teknologi og lagring. Leiren vår vil ha generelle rom, hytter, luftsluser, laboratorier, lagring, ressursinnsamling osv. Det unike i leiren vår kommer både i arrangement og teknikk. Alle rom med skrånende eller buede tak ligger på måneoverflaten, mens rom med flatt tak vil være over bakken. Noen av eksperimentene vi skal gjennomføre er:

1. Teste om månen er gjestfri for fremtidig bosetting (overlevelsesevne)
2. Søke etter nye ressurser (ressurser)
3. Testing av om månen kan støtte planteliv (botanikk)
4. Leting og lagring av vann (leting) 
5. Nøyaktig kartlegging av månen (geografi)
6. Kan man avle dyr på månen? (zoologi) 
7. Kan menneskekroppen overleve lenge på månen (biologi)?
8. Hvordan skal vi spise i verdensrommet? (overlevelsesevne)
9. Gjelder generelle fysiske lover i verdensrommet (fysikk)?
10. Nye teknologiske fremskritt (teknologi)
11. Eksperimenter om hvordan man spiser og drikker (overlevelsesevne)

Vår leir er forskjellig fra andre fordi vi har valgt et sted på månen som ingen andre har valgt. Leiren vår har fire nivåer, inkludert dreneringssystemet.

Oceanus Procellarum

Oceanus Procellarum har tilpasningsdyktige temperaturer ettersom den befinner seg i månens "tempererte sone". Vi får tilstrekkelig med dag og natt, og dermed nok sollys og søvn! Vi har lett tilgang til isforekomster på Månens nordpol, noe som gir oss nok vann og hjelper oss å lære hvordan vi kan lagre vannet. Vi får mange silikatmaterialer i Månens nordlige tempererte sone, noe som gir lett tilgang til mineraler. Oceanus Procellarum er relativt flat, og er perfekt for å bygge en base både under og over bakken.

Astronautene vil bruke roboter til å bygge større strukturer, og små deler vil bli 3D-printet. Solcellepaneler, antenner og alt annet teknisk utstyr vil bli hentet fra Jorden, mens rom, vegger osv. vil bli bygget av råmaterialer fra Jorden. Rustfritt stål, karbonfiber, titan, grafén og små mengder gull vil bli brukt til konstruksjonen.

Til å begynne med vil vi transportere vann fra jorden til renseanlegget kan bygges. Vi vil ta is tilbake i spesielle frysere, deretter utvinne den i basen og deretter rense den ved hjelp av "aqua factorem"-prosessen. Dette innebærer å sile vannet. Vi kommer til å bruke en aqua-factorem-sikt med dobbelt filter.

Vi skal bruke frøfilm til å dyrke plantene våre. Vi skal plante poteter for å lage bakte poteter og tomater for et vitamin C- og D-boost! Vi har to drivhus, og det vil bli overvåket av en astronaut. Frøfilmteknikken vil bruke "planteputer" til å dyrke planter som vil bruke injisert næring som vann.

Vi vil bruke solcelleenergi, siden det er en stabil energikilde. Solcellefeltene vil ligge i utkanten av Oceanus Procellarum. Vi vil ha et elektrisitetslagringsanlegg rett under solcellefeltene våre, som kan lagre opptil 100 kW elektrisitet. Batteriene er flere bilbatterier.

Vi vil få både N2 og CO2 fra jorden og vil bruke vannelektrolysemetoden for å få O2. For N2 vil det i senere faser bli samlet inn fra døende planter i drivhusene. I elektrolysemetoden skilles hydrogenet og oksygenet som finnes i vann ved hjelp av positive og negative ladninger, der oksygenet tiltrekkes av det negative mens hydrogenet tiltrekkes av det positive. Deretter kan vi utnytte oksygenet. Når en plante dør, blir nitrogenet den tilfører jorda ekstrahert og brukt.

Vi bruker et grafenlignende materiale for å belegge alle bygningene over bakken. Alle underjordiske bygninger vil være laget av rustfritt stål. For beskyttelse mot meteoritter bruker vi et unikt system som er over basen vår, det er et sett med skyvedører laget av firelags grafen. Dørene lukkes når det er en advarsel om en meteorregn eller strålingshendelse, og beskytter dermed basen. For beskyttelse mot stråling har vi bygninger som, som nevnt tidligere, er laget av grafén.

Vi følger tidssonen GMT (Greenwich Mean Time). De vil våkne klokken 08.00. De vil deretter følge ethvert menneskes normale daglige rutine. Etter frokost vil de imidlertid jobbe med individuelle roller som eksperimentering, moonwalking osv. frem til kl. 13.00, da de spiser lunsj. Etter lunsj har de alle lov til å gå til baren for en rask drink, og så er det tilbake til arbeidet frem til kl. 19.30, da de spiser middag. Deretter går de alle til kommunikasjonsrommet for å fortelle Jorden hvordan dagen har vært. De legger seg klokken 21.30. Vi kommer til å ha forskere, teknikere, osv. Våre astronauter har tilgang til den høyteknologiske "AAPS-romdrakten", de reiser fra ett sted til et annet ved å gå og bruke roverne. De har tilgang til en bar, datalab, teater osv.