Om Mooncamp

Mine damer og herrer i ESA, jeg heter Guido Klein og er fra Østerrike. Teammedlemmene mine Tobias Spiegl, Elias Proschitz, Julian Kerschbaum og jeg har sammen designet Lunar Base 1. I denne rapporten vil du lære alt om månebasen, fra materialet som brukes til den og bruken av måneleiren. I dette avsnittet informerer jeg deg generelt om basen, i de følgende avsnittene vil jeg diskutere de enkelte komponentene i leiren.

Lunar Base 1 er en måneleir som skal fungere som en av de første månebasene og støtte den videre bosettingen på månen. Den settes opp på et av de iskalde stedene på månen. 

Den drives av solceller og H3. 

Basen er bygget som følger: Etter å ha funnet det rette stedet, settes luftkonvoluttene som allerede er oppfunnet av ESA, som er i stand til å holde ett bar indre trykk selv i vakuumet i rommet. Deretter må det bygges en to meter tykk vegg rundt skallet med Lunar-Regolit. Denne metoden brukes også på tilkoblinger og luftsluser. Deretter utvides husene og månelandsbyen er klar.

Nær månepolene

Jeg valgte det fordi det er så mye vann. Vannet er viktig for basen. Astronautene skal drikke det, og jeg skal bruke det til å lage oksygen og sukker med genmodifiserte kloroplaster. De vil bruke månevann og karbondioksid fra astronautene. Og jeg valgte det på grunn av de lange "månedagene". Fordi en dag på månepolene er 14 "jorddager" lang.

Jeg vil bruke luftkonvoluttene til ESA. Den er sterk nok til å holde en bar i verdensrommets vakuum. Mine komplimenter til oppfinnerne fra ESA. Deretter vil jeg bygge en to meter tykk vegg over hele luftkonvoluttene laget av månens regulith. Dette materialet er laget av månestøv og magnesium, og det er ti ganger hardere enn betong. Den samme prosedyren vil jeg bruke for gulvene mellom husene. Laboratoriet og lageret vil være i månehulene.

Astronautene vil hente vannet fra isen på månen. Roboter vil bringe det inn i husene, og det vil smelte.

I hvert hus er det plass til dyrking av grønnsaker. Selvfølgelig vil det også være astronautmat på lageret.

Basen skal drives av solceller om dagen og H3-fusjonsreaktorer i hvert hus om natten.

For å lage oksygen vil jeg bruke karbondioksid fra astronautene og månevann. Disse to tingene vil jeg gi til genmodifiserte kloroplaster. De vil gjøre dem til oksygen og sukker for astronautene.

De to meter tykke veggene på basen vil beskytte astronautene. Hvis ikke, kan de gå til laboratoriet/lageret i månehulene med heis og skinnegående transportsystem.

Astronautene står opp klokka sju etter "jordtid" i London, som astronautene på ISS. Noen tar på seg romdraktene og drar ut på månen for å oppdage andre steder, reparere roboter og månebiler, bygge nye månehus eller bringe ressurser til basen. De andre vil dra til laboratoriet med heisen eller taubanene i jernbanetransportsystemet. Klokken tolv spiser alle lunsj og gjør sport fra klokken 13-14. Deretter fortsetter de med arbeidet sitt. Når klokken er 19, slutter alle astronautene å jobbe og har fritid.