Vi bestemte oss for at leiren vår skulle være under jorden. Den vil inneholde en sovesal, et laboratorium, et drivhus, en gymsal og en hotellkorridor som gir tilgang til astronautenes rom. På overflaten, nærmere bestemt i Sheckeleton-krateret, vil vi ha en fusjonsreaktor som den viktigste energikilden. I nærheten vil vi installere solcellepaneler som en sekundær energikilde, til bruk i nødstilfeller. På Sydpolen vil vi ha roboter laget av en 3D-skriver som vil lete etter isårer. Et bor vil utvinne isen så snart den er funnet. På den andre siden av månen vil vi lage et hull der vi vil lagre atomavfallet fra fisjonsreaktoren. Dette virker som et godt alternativ for oss fordi det er enormt mye plass tilgjengelig og langt fra beboelsesfasilitetene.

Sydpolen

Vi valgte dette stedet fordi det er mest sannsynlig å ha vann, og det har et stort byggeområde som egner seg for bygging. Det har også en veldig god temperatur sammenlignet med de andre områdene.

Vi planlegger å bygge under jorden. Vi vil lage plass med en drill og en gravemaskin, hentet fra jorden demontert. Etter det vil vi bygge basen vår og bore et lite hull for heisen som gir tilgang til fasilitetene. Vi må også skrive ut smeltet metall med en 3D-skriver eller bruke månejorda som allerede er hard nok til ikke å kollapse, for å bygge baseinfrastrukturen.

Vann er noe av det enkleste å finne på månepolene, særlig på sørpolen, som vi har valgt å bosette oss på. Vi kan finne isen, de store årene, med laserdrevne roboter, og med et bor kan vi utvinne store mengder vann. I tillegg til å utvinne vann vil vi resirkulere og gjenbruke vann fra våre daglige aktiviteter. Noe av dette vannet vil bli ledet til kjølesystemet i atomreaktoren for å fungere som kjølevæske. I tillegg vil vannet til forbruk trenge en mer krevende filtreringsprosess.

Vi skal lage et drivhus som gir oss mat og oksygen. Det blir en algeplantasje og en larveplantasje slik at vi kan lage syntetisk, men sunn mat.

Vi vil dra til sydpolen der det alltid er sollys, som på kanten av Shackleton-krateret, der vi vil plassere solcellepanelene. Her vil vi bruke atomreaktorer som vår viktigste energikilde. Reaktorene skal 3D-printes og drives av uran, og avfallet skal slippes ut i Shackleton-krateret.

Nok en gang skal vi dra nytte av fotosynteseprosessene for å skape en kunstig atmosfære. Vi vil trenge karbondioksid for å gi tilbake oksygen, og omvendt, i en uendelig syklus, som vi vil hente fra jorden i en første fase av jorden. Parallelt vil vi plante 8 m2 alger per person og 13 m2 andre planter. Regolith inneholder også 50% oksygen som kan utvinnes i en nødsituasjon. Vi vil også garantere at ingen oksygen forlater basen, med forsterkning av inngangs- og utgangsprosessene.

Vi vil bygge måneleiren vår under bakken, noe som vil beskytte oss mot meteorer og stråling. Leirheisen vil ha spesielle dører slik at luftbevegelsen i og utenfor anlegget kan kontrolleres automatisk.

Om morgenen våkner astronautene samtidig og går ut av kupeene sine. De tar en dusj og tar på seg termodynamiske klær. Så går de rett til spisesalen, hvor de tar pillene sine og spiser frokost (frokostblandinger). Deretter går de til treningsstudioet for å opprettholde sin fysiske tilstand, fordi det å gå på månen ikke forbrenner tilstrekkelig med kalorier, og mikrogravitasjonen de utsettes for er ikke bra for beina. Etter det tar noen astronauter seg av drivhuset, andre tar seg av den syntetiske maten. Noen ganger forlater forskerne leiren for å vedlikeholde fusjonsreaktoren og boret. Så samles de for å spise lunsj. Deretter deler de seg opp igjen i grupper og fullfører sine daglige oppgaver. På slutten av dagen spiser de middag og legger seg til å sove.