Vi har kalt måneleiren vår "Chandra Graham". 'Chandra' og 'Graham' og sanskritord, som kan oversettes til månebolig. 

Chandra Graham består av 19 strukturer. På høyre side, på toppen, er stjerneskipet etterfulgt av den polare satellittoppskytingsrampen. Det er en borerigg for å samle is til vann- og jordprøver for eksperimentering. Det er også en rover for utforskning.

Til venstre for stjerneskipet er observatorietårnet for å observere banen til nærliggende asteroider.

Lengst til venstre er solcelleparken, som leverer mesteparten av strømmen til leiren. Under den er antennen som brukes til kommunikasjon med jorden.

De to tvillingbygningene til venstre for solcelleparken er drivhusene. Det øverste drivhuset er koblet til kontrolltårnet. Det nederste drivhuset kobles til oppholdsrommet med tre bygninger. Den største bygningen inneholder skapet, sammen med spisestue og kjøkken. Den nest største bygningen består av soveområdet, og den minste bygningen er badet.

Bygningen som ligger diagonalt over spise- og kjøkkenområdet er treningsstudioet. Til venstre for det ligger vannbehandlingsanlegget. Bygningen diagonalt nedover er 3D-utskriftsområdet. Bygningen til venstre er laboratoriet og utgangen fra den lukkede til den åpne delen av leiren.

Mot toppen ligger kjernekraftverket og en stor vanntank for lagring og forsyning av vann til hele leiren.

Nær månepolene

Månens pol: Den har sollys nesten hele året, noe som er avgjørende for å drive leiren vår, og har også større isreserver enn noen annen del av månen. Is kan smeltes for å lage vann, noe som er viktig for matlaging og dyrking av mat samt for å produsere elektrisitet.

Vi planlegger å bruke karbonfiberkompositter slik de brukes i luftfartsindustrien på grunn av deres høye styrke og lette materialegenskaper. Faktisk består Airbus A350 av mer enn 50% kompositter. Vi planlegger å bruke glassfiberkompositt av samme grunn. For drivhuset kan vi bruke slitesterk plast siden det er sterkere enn glass.

Alt vann, enten det er avløpsvann eller vann hentet fra isen på månens sørpol, vil gjennomgå en skikkelig vannbehandling. Dette skjer gjennom følgende 5 trinn: Koagulering, som grupperer partiklene i vannet sammen; Flokkulering, der disse gruppene av bundne partikler samler seg sammen; Sedimentering, som gjør at alle partiklene legger seg ned under vannet; Filtrering, for å få ut eventuelle partikler som ikke allerede er fjernet; Desinfisering, for å drepe alle bakterier som er til stede i vannet. Nå kan vannet brukes til alle vanlige bruksområder.

Maten vil bli dyrket i drivhusene. Den vil bli vannet med vannet som blir behandlet. Astronautene vil ta med seg rasjoner, jord og frø fra jorden for å mate seg selv og starte vekstprosessen til plantene. Disse rasjonene vil inneholde krydder og mat med høyt kaloriinnhold og næringsverdi for å sikre at astronautene holder seg friske på månen. Plantene som trengs til måltidene vil komme fra drivhusene på månen.

Den store solcelleparken vil gi konstant og tilstrekkelig strøm til at hele leiren kan drives i minst 300 dager. I tilfelle denne kraften ikke er nok i noen tilfeller, er det også et kjernekraftverk som forsyner hele leiren, slik at det aldri blir mangel på strøm.

Astronautene kommer med oksygentanker til månen. Vel på månen vil plantene bli plantet og elektrolyseprosessen kan begynne, noe som kan gi oksygen til astronautene mens plantene vokser. Når drivhusene er i full drift, kan oksygenet som produseres av disse plantene, omfordeles gjennom boligkvarteret og laboratoriet.

Månebasen ligger i den minst sannsynlige nedslagssonen. I tilfelle et meteorittnedslag på lavt nivå er månebasen i stand til å absorbere nedslaget. Ved et kraftig nedslag kan astronautene uskadeliggjøre meteoritten på forhånd, og i ekstreme tilfeller må astronautene evakuere og flytte basen til et annet sted så raskt som mulig.

Astronautene våknet opp fra soverommet og gikk til treningsrommet for å trene om morgenen. De ville deretter gå til kjøkkenet og tilberede seg en salat og rødbetesalat fra drivhuset, sammen med en bolle med spaghetti for riktig ernæring. Han besøker laboratoriet og finner ut at de nyeste opptakene fra roveren viser et stort krater fylt med is noen kilometer fra Chandra Graham. Han observerer også steinene som ble samlet inn fra boreriggen i går, og etter å ha observert dem nøye under mikroskopet, innser han at de mest sannsynlig stammer fra en liten asteroide som krasjet inn i månen for mange millioner år siden. 

Han tar på seg romdrakten og oksygentanken og går ut gjennom luftslusedøren. Han går til antennetårnet og sender det han har funnet til jorden via satellitten de har skutt opp i bane rundt månen.

Han går deretter til observatorietårnet for litt rekreasjonssporing av nærliggende steiner nær jorden og månen og for å sikre at det ikke er noen trussel mot satellitten eller leiren.

Ved lunsjtid går han tilbake til drivhuset og sørger for at alle hjelperobotene er slått på og opprettholder riktig temperatur og fuktighet i plantene. 

Etter å ha spist lunsj går han til 3D-printing-bygningen for å forsikre seg om at alt fungerer som det skal. 

Han tar en rask tur innom toalettet før han går bort til kontrolltårnet. Der observerer han hele leiren sin i sin fulle prakt og sørger også for at strømforsyningen og oksygentilførselen til alle regioner opprettholdes på riktig måte.

Deretter går han tilbake til treningsstudioet for en rask tur på tredemøllen, spiser middag og går til sengs.