Forskning konkluderer med at jorden er skadet på grunn av den forsterkede drivhuseffekten, noe som kan få farlige konsekvenser for mennesker. Derfor er det viktig å utforske mulighetene våre, og en av dem er å utvide menneskets tilstedeværelse i solsystemet. Astronautene skal gjennomføre flere eksperimenter for å avklare om det er mulig for mennesker å bo på månen i lengre perioder. Moon camp har plass til åtte astronauter og tre griser med barn under prosjektet. Eksperimentene som skal utføres er Hvordan kan du lage drivstoff på månen? Hvordan kan man skape et selvforsynt bomiljø på månen? Og hvordan påvirker det å bo på månen din fysiske vekst? Med disse eksperimentene kan det gjøres klart om det er mulig for mennesker å leve på månen. Det er også mulig å bruke denne basen som en utpost for utforskning av det større universet, men det er ikke vårt hovedforslag for denne basen.

Basen skal bygges i et krater på Månens sydpol. Månens sydpol har flere kratere som kan brukes til vår fordel. Disse kratrene kan beskytte mot strålingen på månen. Månens sørpol er også rik på ressurser som kan brukes. En av disse ressursene er måneis, som kan brukes som vann for astronautene. Den inneholder dessuten fossile forekomster av hydrogen, som kan brukes til pustbar luft i tillegg til plantene våre, men viktigst av alt kan den brukes til drivstoff. Det er også konstant sollys på Månens sørpol, som kan brukes til grønn energi for basen vår. Den siste viktige komponenten i Lunar South Pole er at den inneholder store forekomster av titan, aluminium, magnesium og andre mineraler som kan brukes til bygging av basen.

En uke før astronautene drar til måneleiren, sender vi en racket med alle materialene til måneleiren. Vår Moon camp er bygget av aluminium og plast. Måneleiren vår har en unik form. Fra bakken går veggene først rett opp 2 meter, etter disse 2 meterne begynner veggene å bøye seg til en sfærisk form. Den sfæriske formen er for styrken mot trykket. Vi har flere rom: soverommene, laboratoriet, plantekammeret, stuen, grisehuset og treningsstudioet. Plantekammeret vil være under jorden, i månen, for å sikre at plantene ikke får noen stråling overhodet, grisehuset har samme historie. Alt er forbundet med korridorer. Alle veggene er av aluminium, og de er 40 cm tykke. Det er et lag med plast rundt aluminiumsveggene for ekstra skjerming mot stråling.

De største farene for en astronaut på månen er: stråling, redusert tyngdekraft og regolitt. Måneleiren er bygget av aluminium og plast, begge materialer som beskytter mot stråling, og astronautene sitter dessuten i et krater som også beskytter mot stråling. Strålingen som treffer astronautene er ikke dødelig. Den reduserte tyngdekraften vil alltid være der på månen, men astronautene vil ha et treningsprogram for å sikre at de vedlikeholder musklene og sørger for at beintettheten reduseres så lite som mulig. Regolitten er et problem når astronautene kommer utenfor basen, og når astronautene går inn i måneleiren, må de gå inn i dekompresjonskammeret, dette rommet blåser månestøvet av astronautenes drakter, for å sikre at månestøvet ikke kommer inn i basen.

Vann er svært viktig for at astronautene skal overleve. Astronautene kan fjerne måneisen fra kratrene. Astronautene kan se gjennom jordatmosfæren med et SOFIA-teleskop, og de kan da se mønstre i det målte lysspekteret. Det må fastslås hvilke mønstre som kan ha blitt forårsaket av vann alene, og på disse stedene vil de finne vannis. Denne vannisen kan samles inn og bringes tilbake til basen. På basen kan astronautene varme opp og rense vannet slik at det kan drikkes. Et voksent menneske absorberer like mye vann som det skiller ut. Det utskilte vannet kan samles opp og renses slik at ikke noe vann går tapt og du får en vannsyklus.

Den viktigste matkilden vil være planter. Basen har et stort planterom der salat og spinat skal dyrkes. Disse plantene vil vokse i et LED-belyst lukket drivhus. Astronautene vil også ta med seg tre griser for å eksperimentere med, men de kan også ende opp med å bli spist, akkurat som avkommet deres. Det vil også være en reserve for mat som kommer fra jorden. Egg, nøtter, belgfrukter, peanøtter, sølvris, egg og kokosnøtt blir tatt med til månen. Alt støvsuges slik at maten vil være i god stand hvis den må spises. For vitaminer som de mangler, tar vi med oss vitaminpiller. Maten vi tar med fra jorden er et alternativ vi velger for å sikre at astronautene holder seg friske, men hovedkilden til mat vil bli laget på basen.

Det er visse steder på månen der det er permanent sollys, for eksempel kanten av Shackleton-krateret. Vi vil plassere solcellepaneler der, de vil gi grønn energi til månebasen vår. Solcellepanelene vil være koblet til månebasen via ledninger, og gjennom disse ledningene vil den genererte energien komme til basen. Solenergien kan lagres i brenselceller, slik at det alltid vil være energi selv om det for eksempel er en solformørkelse. Astronautene kan også bruke helium-3-elementer som er på månen, disse elementene kan også gi mye energi, hvis det er nødvendig.

Før astronautene forlater Jorden, vil Mooncamp fylles med jordluft (79% N2, 21% O2 og en liten del bestående av andre elementer). Vi vil ha et stort sted for plantene. Ved hjelp av disse plantene kan vi etterligne luftsyklusen vi også bruker på jorden, som er 2 H2O -> 2 H2 + O2, C6H12O6 + 6 O2 -> 6 CO2 + 6 H2O, og planten vil bruke 6 CO2 + 6 H2O for C6H12O6 + 6 O2. Dette er også kjent som fotosyntese. CO2 som skilles ut av astronautene, omdannes til O2 under fotosyntesen. Astronautene vil følge nøye med på O2-tallene, og hvis de ser at de er for lave, kan vi også utvinne O2 fra elektrolyse av vann.

Hovedformålet med måneleiren vår vil være vitenskapelig, fordi vi ønsker å undersøke om det er mulig med langvarig liv på månen. Måneleiren er mest for eksperimentene som skal utføres. Vi ønsker også å utforske solsystemet videre fra denne basen, noe som også vil være for vitenskapelige formål. Hvis vi konkluderer med at langsiktig liv på månen er en god mulighet for fremtiden, vil månebasen bli utvidet og de første menneskene kan begynne å bo på månen, fra dette tidspunktet kan basen også brukes til turistformål, men det vil aldri være hovedmålet.

Astronautene vil bli delt inn i to grupper på fire personer. Disse gruppene vil begge sove til forskjellige tider for å sikre at flere personer alltid er våkne, slik at eksperimentene kan overvåkes nøye. Gruppe 1 vil sove fra 22.00 til 06.00, og gruppe 2 vil sove fra 07.00 til 15.00. Dette betyr at de to gruppene bare kan spise sammen klokken 07.00. Dette gir dem tid til å diskutere eksperimentene. Astronautene i gruppe 1 står opp kl. 6 og har en time til å gjøre seg klare (hygiene) og spise frokost. Etter dette skal 2 av astronautene mate grisene og møkke ut grisebingen, og de to andre skal vanne, gjødsle og høste plantene. Etter dette vil de trene fra 08.30-09.30. Etter øvelsen vil 2 astronauter ta is fra krateret og smelte den. De to andre vil rense smeltet vann gjennom en renser. Urin og avløpsvann vil da også bli renset. Klokken 12 har astronautene en times lunsjpause. Fra 14.00 til 15.00 vil de veie smågrisene for å se veksten deres. Klokken 15.00 begynner astronautene å trene i ytterligere 1,5 timer, slik at de oppfyller de 2,5 timene med sport per dag. Klokka 17.00 blir middagen tilberedt, og de fire kan spise. Etter middagen har de litt fritid, de kan ta en dusj, de kan også spille spill eller se på noe morsomt. Klokken 22.00 legger de seg til å sove. Gruppe 2 står opp kl. 15.00, vasker seg og spiser frokost. Klokken 16 trener astronautene i en time. Klokken 17.00 skal 2 av de 4 astronautene omdanne vannet som gruppe 1 har samlet inn i form av måneris, til hydrogen og oksygen. De to andre skal omdanne ammoniakk til nitrogen og hydrogen. Dette hydrogenet skal lagres og brukes til å lage drivstoff til raketten. Klokken 21.00 spiser astronautene lunsj, og deretter trener de i ytterligere 2,5 timer fra 22.00 til 23.30. Klokken 00.00 vil astronautene bruke enda en time på å omdanne enda mer ammoniakk til nitrogen, slik at det kan lages luft. Klokken 01.00 spiser astronautene middag, og etter dette har de fritid, akkurat som gruppe 1. De legger seg til å sove klokken 07.00.