moon_camp
oppdagelse interaktivt bilde

Prosjektgalleri Moon Camp Explorers 2022 - 2023

 

I Moon Camp Explorers skal hvert lag 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av Tinkercad. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i verdensrommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene i måneleiren.

JEHH:)

OŠ Šmartno pri SG  Slovenj Gradec-Koroška    Slovenia 13   0 / 3 Slovensk


Ekstern lenke til 3D Design


1.1 - Prosjektbeskrivelse

Oversettelse:

Vi har alle lært mye mens vi skrev prosjektet vårt. Vi håper at forskningen vår gjenspeiles i prosjektet vårt.

 

Opprinnelig tekst:

Med pisanjem našega projekta smo se vsi naučili veliko. Upamo da se v našem projektu vidijo naše raziskovanja.

1.2 - Hvorfor vil astronauten din dra til månen og bygge en måneleir?

Oversettelse:
Vi bestemte oss for prosjektet hovedsakelig på grunn av vitenskapelig forskning. På månen kan vi finne mange forskjellige interessante stoffer og kanskje til og med noen steiner som kan være interessante for forskning.

Opprinnelig tekst:
Za projekt smo se odločili predvsem zaradi znanstvenega raziskovanja. Na luni lahko najdemo veliko različnih zanimivih snovi in mogoče tudi še kakšne kamnine, katere bi bile zanimive za raziskovanje.

2.1.a - Hvor vil du bygge din Moon Camp?

Shackleton-krateret

2.2.b - Hvorfor valgte du dette stedet?

Oversettelse:
Moon camp skulle bygges på et krater. Jeg valgte dette stedet hovedsakelig på grunn av det konstante sollyset på kanten av krateret. Du kan finne is der. Dette gjør at astronautene kan hente sitt eget vann på dette stedet. En annen fordel med dette stedet er at temperaturene er tålelige. Den tredje fordelen er at man kan plassere solcellepaneler der på grunn av solenergien.

Opprinnelig tekst:
Moon camp bi zgradili na krakerju. To lokacijo sem si izbral predvsem zaradi stalne sončne svetlobe na robu kraterja. Tam lahko najdeš led. To astronavtom omogoča, da na tem kraju lahko si sam pridobivlaš vodo.... Druga prednost te lokacije je, da so tam znosne temperatur. Tretja prednost pa je je, da tam lahko postaviš sončne celice zaradi sončne energije.

2.2 Hvordan planlegger dere å bygge måneleiren? Beskriv hvordan dere kan bruke månens naturressurser, og hvilke materialer dere trenger å ta med fra jorden.

Oversettelse:
Jeg ville bygget en måneleir av månestein og jord. Jeg ville brukt en 3D-printer til å bygge min egen månebase. Den ene delen skulle være inne i månen og den andre utenfor månen. Moon camp ville være som en slags kapsel. I den ytre delen ville det være et drivhus på grunn av solenergi. Utsiden vil være konstruert av herdet glass. Den vil ha tre etasjer innvendig. Det vil være plass til fire personer. I første etasje skal det være et soverom og et treningsrom, i andre etasje skal det være en vanntank og et kjøkken, og i tredje etasje skal det være et rom for avslapning, spill osv.

Opprinnelig tekst:
Moon camp er en 3D-skalker og en 3D-skalker. Uporabil bi 3D-tiskalnik in z njim zgradil svojo lunino bazo. En del bi bil v notranjosti lune drugi pa zunaj lune. Moon camp bi bil podoben nekakšni kapsuli. V zunanjem delu bi bil rastlinjak zaradi sončne energije. Zunanji del bi bil zgrajen iz trdega stekla. V notranjost bi mela tri nadstropja. Bil bi za štiri osebe. V 1. bi bla spalnica in fitnes, v 2. bi bil rezervar za vodo in kuhinja v 3. pa bi bila soba za sprostitev, igre itd.

3.1 - Hvordan beskytter og beskytter måneleiren astronautene mot det tøffe miljøet på månen?

Oversettelse:
Han ville forsvare seg mot meteorer ved å plassere ut sensorer som kunne detektere meteorene. Når sensoren oppdaget en meteor, skulle glasset dekkes av et skjold. Skjoldet skulle også være laget av månesteiner.
Han ville forsvare seg mot solstråling ved å bygge en kapsel med to lag. Det indre laget skulle inneholde vann, som absorberer solstrålene svært godt.

Opprinnelig tekst:
Pred meteorji bi se branil tako, da bi postavil senzorje, ki bi zaznali meteor. Ko bi senzor zaznal meteor bi steklo prekrila zaščita. Zaščita bi bila prav tako zgrajena iz luninih kamnov.
Pred sončnim sevanjem bi se branil tako, da bi zgradil kapsulo z dvema plastema. V notranji plasti bi bila voda, ki zelo dobro v sebe vsrkava sončne žarke.

3.2 - På månen er ressursene svært knappe, men under lange måneoppdrag kan astronautene ikke stole på etterforsyninger fra jorden. Forklar hvordan måneleiren vil gi astronautene bærekraftig tilgang til grunnleggende behov som vann, mat, luft og strøm.

Oversettelse:

VANN
Vann på månen er funnet innelåst som is i de kalde, permanent skyggelagte kratrene ved månens poler, og beveger seg som gass i den svært tynne måneatmosfæren.
Vann kan fås ved å filtrere månens fingre på månens deler. Vi kan få vann fra solvind eller fra mikrometeoritter som kan inneholde vann.
Månen er oversådd med milliarder av små kratere som skaper skyggefulle områder på overflaten. Disse områdene er teknisk sett kalde nok til å inneholde frossen is, og de er svært tilgjengelige.
Vann kan også skaffes ved å renovere og resirkulere brukt vann. Vi kan få det til å bli apparater som fornyer vannet fra urinen vår, gassene vi puster ut når vi vasker opp...

ELEKTRICITET
På grunn av den polare beliggenheten til stasjonen vår, der solen er til stede hele tiden, er det enklest å skaffe strøm ved hjelp av den. Så med solceller. Dermed ville vi ha gjennom solen og dermed også gjennom elektrisitet, men det oppstår raskt et stort problem. Solen skinner virkelig gjennom til månen, men hva med når jorden befinner seg mellom månen og solen? Dette skjer noen få ganger i året og varer i noen dager. Da trenger vi selvfølgelig også strøm til ulike aktiviteter. Men det finnes en enkel løsning, og det er en enhet som lagrer strømmen den samler inn resten av året når solen skinner med all sin kraft. Denne enheten kan imidlertid vare i opptil 17 dager uten funksjonsfeil i løpet av den tiden. Elektrisitet er spesielt viktig når solen ikke skinner og noe må lyse opp plantene.

MAT
Vi dyrket vår egen mat, vi hadde planter i drivhuset og fisk i dammen.

LUFT
Oksygenet hentes fra fotosyntesen til plantene i drivhuset.

 

Opprinnelig tekst:

VODA
Lunino vodo so našli zaklenjeno v obliki ledu v hladnih, trajno zasenčenih kraterjih na luninih polih in se v obliki plina premika v zelo tanki lunini atmosferi.
Vodo bi lahko pridobili s filtriranjem Lunine prsti na lunarnih delih lune. Lahko bi dobili vodo s sončnimi vetrovi ali iz mikrometeoritov, ki morda vsebujejo vodo.
Luna je posejana z milijardami drobnih kraterjev, kar ustvarja senčna območja po njeni površini. Te regije so tehnično dovolj hladne za zadrževanje zmrznjenega ledu in zelo dostopne.
Vodo bi lahko tudi pridobili z prenavljanjem in recikliranjem porabljene vode. Dobili jo bi lahko da bi imeli naprave, ki bi prenavljale vodo iz našega urina, plinov, ki jih izdahnemo, ko pomijemo posodo...

ELEKTRIKA
Zaradi polarne lege naše postaje, kjer je Sonce skoz prisotno je najlažje pridobivati elektriko z njegovo pomočjo. Torej s sončnimi celicami. Tako bi imeli skoz Sonce in torej tudi skoz elektriko, a pride kar hitro do velikega problema. Sonce sicer res skoz sije na luno, a kaj pa potem, ko je med luno in Soncem Zemlja? To se dogaja parkrat na leto in traja nekaj dni. Takrat pa seveda tudi potrebujemo elektriko za raznorazna početja. Obstaja pa preprosta rešitev in to je napravi, ki shranjuje elektriko, ki jo zbira v ostalem letu ko Sonce sije z vso močjo. Ta naprava pa lahko zdrži kar do 17 dni brez kakršnih koli pomanjkanj v tistem času. Elektrika pa je še posebej pomembna, ko ni Sonca in nekaj pač mora osvetljevat rastline.

HRANA
Hrano bi si pridelovali sami, v rastlinjaku bi imeli rastline in v ribniku ribe.

ZRAK
Kisik bi pridobivali s fotosintezo rastlin v rastlinjaku.

4.1 - Hva ville du inkludert i astronauttreningsprogrammet for å forberede astronautene på en måneferd?

Oversettelse:

En astronauts dag begynner kl. 07.00. Da gjør han seg klar for dagen. Først må han sjekke at alt fungerer, for eksempel vannføring, lys og plantevekst. Etter å ha sjekket alt er det tid for frokost og en halvtimes treningsøkt på treningssenteret. Når han er ferdig med treningen, begynner han å utforske månen og dens overflate i flere timer. Etter utforskningen er det tid for lunsj og hvile. Deretter har han litt fritid og sjekker til slutt hvordan hele leiren fungerer. Deretter blir det middag og sosialt samvær. Etter en travel dag går han til sengs klokken 21.00.

 

Opprinnelig tekst:

Dan astronavta se začne ob 7.00. Nato se pripravi na dan. Najprej mora preveriti če vse deluje kot na primer pretok vode, svetloba in rast rastlin. Ko preveri vse pa je čas za zajtrk in pol urno vadbo fitnesu. Po končani vadbi pa začne večurnega raziskovanja lune in njenega površja. Po končanem raziskovanju je čas za kosilo in počitek. Nato ima še nekaj prostega časa in na koncu še enkrat preveri delovanje vsega tabora. Sledi še večerja in druženje. Po napornem dnevu gre spati on 21.00.

 

Andre prosjekter: