Menneskelig utforskning av verdensrommet er ingen enkel oppgave. Mennesket er ikke tilpasset de tøffe forholdene i verdensrommet.
Hver gang astronauter og romfartøyer forlater det tynne, beskyttende laget i jordatmosfæren, utsettes de for en ny påvirkning:
I verdensrommet varierer temperaturen fra hundrevis og til og med tusenvis av grader celsius til nær det absolutte nullpunkt.
Langt unna Jordens magnetosfære kan astronauter være utsatt for betydelig risiko for strålingssyke.
På jorden trenger vi bare å bekymre oss for store meteorittnedslag. I verdensrommet kan selv det minste rusk og rask få katastrofale konsekvenser.
For å overleve i rommet trenger astronauter et miljø som gjenskaper jordens atmosfære.
Månen er vår nærmeste nabo og et naturlig mål for en menneskelig base. Månen er en skattkiste av solsystemets historie, og den har et stort vitenskapelig potensial, for eksempel når det gjelder å bygge et radioteleskop på månens bakside, som kan gi utsikt over universet vårt beskyttet mot den konstante radiostrålingen fra jorden.
Sett basen din på månen, eller dra dypere inn i solsystemet.
Overflatetemperatur: -233 °C til 123 °C
Atmosfærisk trykk: 10-7 Pa
Atmosfærens sammensetning: Tynn atmosfære med blant annet helium, argon, natrium og hydrogen
Stråling: Høy
Magnetfelt? Nei
Akselerasjon av tyngdekraften: 1,6 ms-2
Ekstra informasjon: Det finnes ikke flytende vann på Månen. Men man tror at det kan finnes vannis i kratere ved månens poler som ligger i permanent skygge, og at det kan være fanget under overflaten.
Overflatetemperatur: -153 °C til 20 °C
Atmosfærisk trykk: 600 Pa
Atmosfærens sammensetning: Karbondioksid, nitrogen, argon
Stråling: Høy
Magnetfelt? Nei
Akselerasjon av tyngdekraften: 3,7 ms-2
Ekstra informasjon: Den har vannis ved polene, og ved sørpolen er det oppdaget en dam med flytende vann under lag av is og støv.
Overflatetemperatur: -180 °C til 430 °C
Atmosfærisk trykk: 10-7 Pa
Atmosfærens sammensetning: Tynn atmosfære med blant annet hydrogen, helium, oksygen og vanndamp.
Stråling: Høy
Magnetfelt? Ja
Akselerasjon av tyngdekraften: 3,7 ms-2
Ekstra informasjon: Til tross for de høye temperaturene planeten tåler på dagtid, kan det være kaldt nok dypt inne i kratrene ved polene til at det kan finnes vannis.
Overflatetemperatur: 470°C
Atmosfærisk trykk: 9,3 MPa
Atmosfærens sammensetning: Karbondioksid, nitrogen
Stråling: Lav
Magnetfelt? Nei
Akselerasjon av tyngdekraften: 8,87 ms-2
Ekstra informasjon: Har en giftig og tung atmosfære som nesten utelukkende består av karbondioksid. Planeten er omgitt av et tykt skylag, der den øvre delen hovedsakelig består av ørsmå svovelsyredråper. På overflaten er det atmosfæriske trykket på Venus mer enn 90 ganger høyere enn på jorden.
Overflatetemperatur: -179°C
Atmosfærisk trykk: 146,7 Pa
Atmosfærens sammensetning: Nitrogen, metan
Stråling: Lav
Magnetfelt? Nei
Akselerasjon av tyngdekraften: 1,35 ms-2
Ekstra informasjon: Har skyer, regn, elver, innsjøer og hav av flytende hydrokarboner, som metan og etan.
Overflatetemperatur: -201°C
Atmosfærisk trykk: –
Atmosfærens sammensetning: –
Stråling: Høy
Magnetfelt? Nei
Akselerasjon av tyngdekraften: 0,113 ms-2
Ekstra informasjon: Antatt å ha hydrotermiske skorsteiner som sprer mineralrikt vann ut i et hav som ligger under den iskalde overflaten.
Dette "familieportrettet" viser et sammensatt bilde av Jupiter, inkludert den store røde flekken, og de fire største månene. Fra øverst til nederst er månene Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Europa er nesten like stor som Jordens måne, mens Ganymedes, solsystemets største måne, er større enn planeten Merkur.
Mens Io er en vulkansk aktiv verden, er Europa, Ganymedes og Callisto iskalde og kan ha hav av flytende vann under jordskorpen. Spesielt Europa kan til og med ha et beboelig miljø.
Overflatetemperatur: -223 °C til -108 °C
Atmosfærens sammensetning: Io har en tynn svoveldioksidatmosfære, Callisto har en svært tynn karbondioksidatmosfære, og både Europa og Ganymedes har tynne oksygenatmosfærer.
Stråling: Høy
Magnetfelt? Ganymedes er den eneste månen i solsystemet som har et magnetfelt.
Akselerasjon av tyngdekraften: 1,2 til 1,8 ms-2
Eksempler på romfartøyer som brukes til å transportere astronauter og last til lav jordbane og månen.
Orion er NASAs neste romfartøy som skal sende mennesker ut i verdensrommet. Det er designet for å sende astronauter lenger ut i rommet enn noen gang før, forbi månen og til asteroider. ESA har designet og leder utviklingen av European Service Module (ESM), den delen av romfartøyet som sørger for luft, elektrisitet og fremdrift.
Fem automatiserte overføringsfartøyer leverte mer enn 31 500 kg forsyninger til Den internasjonale romstasjonen fra 2008 til 2015. De løftet stasjonen opp i bane flere ganger og flyttet den ut av veien for romsøppel.
Apollo-romfartøyet brakte de første menneskene til Månen for over 50 år siden. En komplett månelandingskonfigurasjon besto av Apollos kommandomodul og servicemodul, pluss en månelandingsmodul. Kommandomodulen huset mannskapet, mens servicemodulen sørget for fremdriften for månelandingen og for tilbakevendingen til Jorden.
Nå som du har lært om de ulike mulige stedene i solsystemet, kan du undersøke designverktøyene og -teknikkene dine.
Forbered elevene på Moon Camp-prosjektet med våre nyttige pedagogiske ressurser. Du finner 3D-designveiledninger for Tinkercad og Fusion 360, undervisningsressurser som dekker et bredt spekter av STEM-emner, videoer med romfartseksperter, interessante måneanimasjoner og mye mer!
Ressurser er tilgjengelige på flere språk, samt teksting for videoer.
Besøk Ressurssiden for å finne ut mer
La deg inspirere av disse fantastiske prosjektene som ble designet av team fra hele verden under fjorårets utgave.
English 
Chinese 
Czech 
Danish 
Estonian 
Finnish 
French 
German 
Greek 
Hungarian 
Italian 
Latvian 
Lithuanian 
Dutch 
Norwegian 
Polish 
Portuguese (Portugal, AO90) 
Romanian 
Slovak 
Slovenian 
Spanish 
Swedish 