I Moon Camp Explorers skal hvert lag 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av Tinkercad. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i verdensrommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene i måneleiren.
Pinewood American International School Thessaloniki Thessaloniki-Thessaloniki Hellas 13 0 / 4 engelsk
Månen vår heter Pandia, oppkalt etter datteren til månegudinnen i gresk mytologi, Selene. Pandia er det første barnet til Selene og Zevs og var alltid elsket av Selene. Basen vår har fem ulike seksjoner, inkludert bad, kjøkken, soverom, laboratorium/IT-rom og treningsrom. Den er designet for å kunne huse maksimalt fire astronauter. Treningsrommet er viktig for at astronautene skal holde seg ved god helse. Siden gravitasjonen på månen er svakere enn på jorden, er treningsrommet utstyrt med spesialutstyr og mange vekter for å kompensere for den svakere tyngdekraften. Under utformingen av basen vår var beskyttelse det viktigste for oss. For å garantere at bosetningen er beskyttet mot meteorer og stråling, har vi lagt på mange lag med forskjellige materialer og tykkelser. De fleste ressursene som trengs for å bygge disse lagene, finnes enten på overflaten eller inne i månen.
Et av de viktigste målene med å returnere til månen er vitenskapelig utforskning. Ved å studere månen kan forskerne få en bedre forståelse av solsystemets historie, planetenes dannelse og prosessene som formet jorden. Månen inneholder også verdifulle ressurser som vannis som potensielt kan brukes til fremtidige romferder. Å bygge en måneleir vil gjøre det mulig med lengre opphold på måneoverflaten, noe som muliggjør mer omfattende vitenskapelig forskning og ressursutnyttelse. I tillegg vil en måneleir kunne fungere som et testområde for teknologier og teknikker som er nødvendige for fremtidige romferder, blant annet til Mars. Til slutt kan en måneleir også fungere som base for fremtidig romturisme, slik at folk kan besøke og kanskje til og med bo på månen. Dette kan åpne nye muligheter for kommersiell virksomhet og bidra til å inspirere neste generasjons romfarere.
Shackleton-krateret
Shackelton-krateret beskytter mot meteorer og stråling. Leiren ligger inne i krateret, så det er usannsynlig å bli truffet direkte av en meteor. Solen treffer ikke inne i krateret, så menneskene der inne utsettes for mindre stråling. Kraterkanten er solfylt hele året, så vi har en sol som vi kan dyrke mat på og få energi som kan brukes til å utvinne oksygen fra regolitten. Det er bra for vann, fordi krateret ligger rett ved månens sørpol med is, noe som betyr at det kan utvinnes vann fra isen inne i krateret.
En av de største fordelene ved å bygge på Månen er tilgangen på ressurser som regolitt, som er et lag med løs jord og stein på Månens overflate. Regolitten kan brukes til å lage byggematerialer som murstein og betong. I tillegg har Månen store mengder helium-3, en sjelden isotop som potensielt kan brukes som brensel i kjernefysiske fusjonsreaktorer.
For å bygge en måneleir kan vi bruke robotsystemer til å utvinne og bearbeide regolitt for å lage byggematerialer. Disse materialene kan brukes til å bygge habitater og infrastruktur på Månens overflate. Det vil også være nødvendig å ta med noen materialer fra Jorden, for eksempel spesialutstyr og komponenter, samt mat og andre forsyninger til de innledende fasene av byggingen og bosettingen.
Hovedbasen vil ligge under bakken med flere lag med naturlig beskyttelse mot meteorer og stråling. Anleggene over bakken vil ha flere lag som beskytter dem mot skade. Det første laget vil være et 3D-printet nett av regolitt (steinsprut på månen, som består av finknuste mineraler som inneholder oksygen) som beskytter mot både stråling og meteorer. Det andre laget består av et 2 cm tykt lag med titan som forsterkning, som vi kan få ved å utvinne titan fra regolitten og hulesystemer på månen. Det tredje laget er et 2 cm tykt lag med aluminium som beskyttelse mot stråling. Til slutt kommer et lag månejord som består av svovel og tilslag (2 cm bredt). Til slutt vil vi ha et lag med vann på toppen for å redusere strålingen. Den vil ha 3 etasjer på 3 meter hver.
Vann skal utvinnes ved hjelp av et titanbor, is skal smeltes til vann som skal filtreres, det skal bygges et drivhus for å dyrke mat og en innretning for å lagre vann på ytterveggen. Solcellepaneler skal samle inn energi fra solen. Til slutt skal en elektrisk drevet maskin varme opp regolitten og utvinne oksygen.
På grunn av den svake gravitasjonen på månen må astronautene trene opp muskelstyrken i rommet ved å trene opp kjernemuskulaturen før og etter oppdragene, og derfor må det finnes et treningsstudio med spesifikt utstyr og verktøy i månebosettingen. Disse aktivitetene kan utføres på jorden, for eksempel svømming, løping, styrketrening eller gulvøvelser. I tillegg må astronautene og de andre besetningsmedlemmene bruke stimulatorer for å venne kroppen til den lave gravitasjonskraften. Astronauter og andre besetningsmedlemmer må trene hver dag for å forebygge muskelsvakhet og beintap. Denne treningen bør vare i gjennomsnitt 2 timer om dagen for å opprettholde muskelstyrken. Dette er grunnen til at vi i måneoppgjøret har sørget for et romslig treningsrom som vil gi besetningsmedlemmene det utstyret de trenger for å kunne gjennomføre oppdragene sine på en vellykket måte. Til slutt skal programmet være omfattende og forberede astronautene på å håndtere en rekke utfordringer de kan møte mens de bor og arbeider på månen.
English 
Chinese 
Czech 
Danish 
Estonian 
Finnish 
French 
German 
Greek 
Hungarian 
Italian 
Latvian 
Lithuanian 
Dutch 
Norwegian 
Polish 
Portuguese (Portugal, AO90) 
Romanian 
Slovak 
Slovenian 
Spanish 
Swedish 