moon_camp
oppdagelse interaktivt bilde

Prosjektgalleri Moon Camp Explorers 2022 - 2023

 

I Moon Camp Explorers skal hvert lag 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av Tinkercad. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i verdensrommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene i måneleiren.

PSPTH1

Eksperimentell skole ved universitetet i Thessaloniki (Primær)  Thessaloniki - Sentral-Makedonia    Hellas 10   0 / 0 engelsk



1.1 - Prosjektbeskrivelse

Månebasen vår heter "Iota Coronae Borealis Base" eller bare "Iota Base" etter stjernen i stjernebildet Corona Borealis. Basen vil være helt eksperimentell og vil øke vår kunnskap om:
1. Langtidseffekter av lav tyngdekraft på kroppen (beintap, muskeltap, hjerte- og karsykdommer osv.).
2. Eksperimentell sentrifuge.
3. Avansert utstyr for å studere og bruke helium-3-forekomstene på overflaten.
4. Effektiviteten til drivhusene på månen.

1.2 - Hvorfor vil astronauten din dra til månen og bygge en måneleir?

Jordens befolkning øker stadig. Samtidig begynner ressursene å ta slutt, og forskerne innser behovet for å kolonisere andre planeter for å sikre menneskehetens overlevelse. Samtidig er månen en planet som har de nødvendige forutsetningene for å bli en base for mennesker som vil utforske andre planeter.

2.1.a - Hvor vil du bygge din Moon Camp?

Basen vil ligge på 73°05'16.85" N 69°33'52.82" W i Pascal-krateret.

2.2.b - Hvorfor valgte du dette stedet?

Vi valgte dette stedet for å gi en viss naturlig beskyttelse mot asteroider og stråling.

2.2 Hvordan planlegger dere å bygge måneleiren? Beskriv hvordan dere kan bruke månens naturressurser, og hvilke materialer dere trenger å ta med fra jorden.

Det vil også bli brukt et tykt lag med bly inne i et plastbelegg for å beskytte mot stråling, siden månen ikke har et magnetfelt som beskytter mot ioniserende stråling.

3.1 - Hvordan beskytter og beskytter måneleiren astronautene mot det tøffe miljøet på månen?

Basen vil bli plassert på 73°05'16.85" N 69°33'52.82" V i Pascal-krateret for å gi en viss naturlig beskyttelse mot asteroider og stråling. Det vil også bli brukt et tykt lag bly i et plastbelegg for å beskytte mot stråling, siden månen ikke har et magnetfelt som beskytter mot ioniserende stråling. Iota Base vil bli delt opp i 16 segmenter, og disse 16 delene vil deretter bli fordelt på to Ariane 5-raketter for å plassere dem i GTO (geostasjonær bane). De to parene vil omorganisere delene sine og dokke dem sammen i en linje. Deretter vil en tredje Ariane 5-rakett bære et månetrekkertrinn for å "slepe" basen inn i en månebane med en periapsis på 8 km og en apoapsis på 10 km. I løpet av denne perioden vil basen omorganisere seg til sin endelige form. Deretter vil den bruke sterke monopropellant-raketter som brenner retrograd for å manøvrere seg frem til ønsket posisjon.

3.2 - På månen er ressursene svært knappe, men under lange måneoppdrag kan astronautene ikke stole på etterforsyninger fra jorden. Forklar hvordan måneleiren vil gi astronautene bærekraftig tilgang til grunnleggende behov som vann, mat, luft og strøm.

Det vil ikke være noe mannskap om bord under flyttingen av basen fra jorden til månen. Mannskapet, ressursene og forsyningene skal fraktes i en stor SSTO. Besetningen vil bestå av 40 personer (som byttes ut hvert år), hvorav:

10 vil være oppdragsspesialister (personer som kun eksperimenterer [f.eks. vil en oppdragsspesialistlege utføre sentrifugeeksperimentene {de avhenger av hva som studeres for øyeblikket}]).
3 Leger for personalets velferd
9 programvareingeniører
8 maskinvareingeniører
8 systemansvarlige
2 sjefer

4.1 - Hva ville du inkludert i astronauttreningsprogrammet for å forberede astronautene på en måneferd?

Til det første oppdraget må det leveres frø til drivhuset. Det vil være moduler for å omdanne atmosfæriske gasser til nyttige komponenter som hydrogen, oksygen og vann for å gi drivstoff til raketter og holde livsstøttesystemene i gang. Vi tror ikke at det vil være behov for ekstra trening av Apollo-astronautene. Det vil være én termonukleær reaktor som får deuterium fra vann og helium-3 fra månestøv for å drive reaksjonen som lager elektrisitet. Alle prosessene vil bli automatisert av roboter som styres av et stort nettverk og overvåkes av systemets overvåkere.