moon_camp
oppdagelse interaktivt bilde

Prosjektgalleri Moon Camp Explorers 2022 - 2023

 

I Moon Camp Explorers skal hvert lag 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av Tinkercad. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i verdensrommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene i måneleiren.

Totor

La Scientothèque ASBL  Brussel-Bruxelles    Belgia 11, 12   0 / 1 Fransk



1.1 - Prosjektbeskrivelse

Oversettelse:

Vi ble inspirert av en video for roboter (https://www.facebook.com/interestingengineering/videos/896191658040981/). Tanken er derfor å sende roboter til månen før oss, slik at de kan bygge en kuppel for å beskytte astronautene når de ankommer. Under kuppelen vil det være mobile strukturer som kan beskytte dem i tilfelle meteoritter.
Alle bygninger vil derfor være beskyttet av kuppelen eller månens naturlige relieffer. Robotene vil sette opp alt som er nødvendig før astronautene ankommer, slik at de kan finne seg til rette så snart de ankommer og være trygge.

Merknad fra veilederen: Ideen kom ganske sent i forhold til fristen for utfordringen, og da vi bare så ungdommene en gang i uken, klarte vi ikke å fullføre prosjektet. Vi returnerer derfor det vi allerede har gjort, og vil fullføre de manglende delene til neste utgave.

 

Opprinnelig tekst:

On s'est inspiré d'une vidéo pour les robots (https://www.facebook.com/interestingengineering/videos/896191658040981/). L'idée est donc d'envoyer des robots sur la Lune avant nous, pour qu'ils construisent un dôme pour protéger les astronautes quand ils arrivent. Sous le dôme il y aura des structures mobiles pour pouvoir les abriter en cas de météorites.
Alle bygningene vil derfor være beskyttet av dronen eller de naturlige relieffene i månen. Robotene sørger for alt som er nødvendig før astronautene ankommer, slik at de kan installere seg før ankomst og være i sikkerhet.

Note de l'encadrant : l'idée est arrivée assez tard par rapport à l'échéance du challenge, et ne voyant les jeunes qu'une fois par semaine, nous n'avons pu terminer le projet. Nous rentrons donc ce que nous avons déjà fait, et compléterons les parties manquantes pour la prochaine édition.

1.2 - Hvorfor vil astronauten din dra til månen og bygge en måneleir?

Oversettelse:

Målet er å bedre forstå hvordan man kan forberede seg på en flerårig returreise til Mars, og se om det er mulig å bo der og forstå hvordan man lever og arbeider i verdensrommet. Månen kan også fungere som et stafettpinne for fremtidige ferder, og det er derfor svært viktig å vite hvordan man kan leve der hvis man ønsker å bosette seg der på en bærekraftig måte.

Når månen er nærmere, er det lettere å håndtere eventuelle problemer.

Det vil også gjøre det mulig å forstå Månen bedre, og å gjøre observasjoner og eksperimenter på Månen som ikke er mulig fra Jorden.

 

Opprinnelig tekst:

Le but est de mieux comprendre comment se préparer à un aller-retour de plusieurs années vers Mars, et voir s'il est possible d'y vivre et de comprendre comment vivre et travailler dans l'espace. La Lune pourrait également servir de relais pour des missions futures, et savoir comment y vivre est donc très important si on veut s'y installer de façon durable.

Comme la Lune est plus proche, il est plus simple de gérer les problèmes s'il y en a.

Cela permet aussi de mieux comprendre la Lune, et d'y faire des observations et des expériences qui ne sont pas possibles depuis la Terre.

2.1.a - Hvor vil du bygge din Moon Camp?

Shackleton-krateret

2.2.b - Hvorfor valgte du dette stedet?

Oversettelse:

Flere kilder rapporterer at det finnes vann og ulike mineraler ved månens poler, spesielt i sør. Det ideelle stedet for en månebase eller -koloni vil derfor være sørpolen, der det finnes kratere med is som ligger i permanent skygge. Bosetterne kan omdanne disse isforekomstene til oksygen, hydrogen og, viktigst av alt, drikkevann.

Shackleton er et stort krater som ligger på sørpolen. De brede kantene beskytter mot meteoritter og er nesten alltid opplyst av solen, noe som gjør at solcellepanelene kan produsere energi hele tiden. Sentrum av krateret ligger derimot nesten alltid i skyggen, og man kan derfor velge å plassere bygninger der som må beskyttes mot solen.

 

Opprinnelig tekst:

Flere kilder forteller at det finnes vann og ulike mineraler i Lune, særlig i sør. Den ideelle beliggenheten for en base eller en månekoloni ville derfor være pôle Sud, hvor det finnes kratere med permanent is. Koloniene kunne omdanne disse isforekomstene til oksygen, vann og ikke minst drikkevann.

Shackleton er et stort krater på den sørlige polen. Ses larges bords fournissent une protection contre les météorites, et sont presque toujours illuminés par le soleil, ce qui permettrait aux panneaux solaires de produire de l'énergie en permanence. Son centre est par contre presque toujours dans l'ombre, et on aurait donc le choix d'y placer des bâtiments qui doivent être protégés du soleil.

2.2 Hvordan planlegger dere å bygge måneleiren? Beskriv hvordan dere kan bruke månens naturressurser, og hvilke materialer dere trenger å ta med fra jorden.

Oversettelse:

Kuppelen vil bestå av månejord (rhegolitt) som er høstet og støpt av roboter. Vi ble inspirert av følgende video: https://www.facebook.com/interestingengineering/videos/896191658040981/ .
Under kuppelen vil det være flere strukturer, hvis vegger er sammenleggbare. De vil derfor ha blitt brakt med fra Jorden og brettet sammen i raketten. Robotene vil montere dem før astronautene ankommer, men etter at kuppelen er bygget. Gjenstandene inne i kuppelen (møbler, vitenskapelig utstyr osv.) kommer også fra Jorden. Vi kommer også til å trenge mat de første ukene, før vi får mat fra plantasjene.

Vann vil bli hentet ut fra månen, og noe vil bli brukt til drikkevann, vanning av planter osv. og noe vil bli omdannet til oksygen.

 

Opprinnelig tekst:

Dôme sera en sol lunaire (rhégolite), qui aura été récolté et coulé par des robots. On s'est inspiré de la vidéo suivante : https://www.facebook.com/interestingengineering/videos/896191658040981/ .
Sous le dôme se trouveront plusieurs structures, dont les murs sont pliables. De har altså blitt tilført fra Jorden og bøyet over seg selv i fusjonen. Robotene monterer dem før astronautene ankommer, men etter at de har bygget dôme. De innvendige gjenstandene (mobiler, vitenskapelig utstyr osv.) kommer også fra jorden. Il faudra aussi des vivres pour les premières semaines, avant que les plantations nous en rapportent.

L'eau sera extraite depuis la Lune, et une partie sera conservée pour être bue, pour arroser les plantes, etc. et une autre transformée pour produire de l'oxygène.

3.1 - Hvordan beskytter og beskytter måneleiren astronautene mot det tøffe miljøet på månen?

Oversettelse:

Kuppelen beskytter mot meteoritter og skjermer mot stråling. Vinduene er laget av materialer som beskytter mot stråling og er motstandsdyktige mot støt. Bygninger som må være i kontakt med solen (solcellepaneler, drivhus osv.), vil stå på skinner som kan trekkes inn under kuppelen i tilfelle meteoritter faller ned.

Bygningene vil være forbundet med tunneler med fleksible vegger, og helt isolert fra utsiden. Det vil være sluser for å kunne gjøre utganger, og for å isolere delene av basen i tilfelle problemer. Basen vil inneholde ulike systemer for nødsituasjoner. Det vil for eksempel være et basseng for å beskytte mot for sterk stråling, pumper for å tømme eller fylle rommene med luft osv.

 

Opprinnelig tekst:

Le dôme protège des météorites et fait écran aux radiations. Glassene er laget av materialer som beskytter mot stråling og motvirker støt. Bygninger som skal stå i solen (solcellepaneler, serrer osv.) skal være plassert på skinner for å kunne trekkes ned under kuppelen i tilfelle det skulle komme nedfall av værhud.

Les bâtiments seront connectés par des tunnels aux parois flexibles, et complétement isolés de l'extérieur. Ils y aura des sas, pour pouvoir effectuer des sorties, et pour isoler les parties de la base en cas de problème. Différents systèmes seront inclus dans la base pour les cas d'urgence. Il y aura par exemple un bassin pour se protéger de radiations trop fortes, des pompes pour vider ou remplir d'air les pièces, etc.

3.2 - På månen er ressursene svært knappe, men under lange måneoppdrag kan astronautene ikke stole på etterforsyninger fra jorden. Forklar hvordan måneleiren vil gi astronautene bærekraftig tilgang til grunnleggende behov som vann, mat, luft og strøm.

Oversettelse:

Vannet skal bores opp fra månebunnen, fordi det finnes der i form av is, lagres i et vanntårn og deretter sendes til bygningene. Blant disse bygningene vil det være drivhus for å dyrke mat.
Energien kommer fra solcellepaneler, og luften kommer også fra vann, takket være en reaksjon med elektrisitet (elektrolyse). Du kan også produsere gass. Det vil også være systemer for resirkulering av avfall, toaletter osv. for å gjenvinne vann og gasser (metan) som kan brukes som drivstoff.

 

Opprinnelig tekst:

L'eau sera forée depuis le sol lunaire, car elle y est sous forme de glace, puis stockée dans un château d'eau puis envoyée dans les bâtiments. Parmi ces bâtiments il y aura des serres, pour faire pousser la nourriture.
L'énergie viendra de panneaux solaires, et l'air viendra aussi de l'eau, grâce à une réaction avec de l'électricité (l'électrolyse). Man kan også produsere gass. Il y aura aussi des systèmes pour recycler les déchets, les toilettes, etc. pour récupérer de l'eau et des gaz (du méthane), qui peut être utilisé comme carburant.

4.1 - Hva ville du inkludert i astronauttreningsprogrammet for å forberede astronautene på en måneferd?

Oversettelse:

Nybyggerne må simulere de ulike øyeblikkene de vil oppleve i løpet av avgangstiden og reisen til det tiltenkte reisemålet. De må også trene i vann for å simulere vektløshet. De må forholde seg til en sentrifuge, kurs i pilotering, overlevelse, montering av møbler, bruk av infrastruktur og utstyr, nødprosedyrer osv.

Det blir også fysisk trening før og under oppdraget. Det vil derfor være nødvendig med et treningsstudio på basen (tredemølle med strikk for å simulere tyngdekraften, vekter osv.).

 

Opprinnelig tekst:

Les colons devrons faire les simulations de différents moments qu'ils vivrons sur le temps de décollage, et du trajet vers le destination visée. Ils devront aussi faire des entrainements aquatiques pour simuler l' apesanteur. Ils devront avoir affaire à une centrifugeuse, des cours de pilotages, de survie, de montage des meubles, à l'utilisation des infrastructures et du matériel, aux procédures d'urgence, etc.

Il y aura aussi des entrainements physiques avant et pendant la mission. Une salle de sport sera donc nécessaire dans la base (tapis de course avec des élastiques pour simuler la gravité, des poids, etc.).