I Moon Camp Explorers skal hvert lag 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av Tinkercad. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i verdensrommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene i måneleiren.
IES Clara Campoamor Rodriguez ZARAGOZA-ZARAGOZA Spania 14 0 / 0 engelsk
Måneleiren vår heter "lunatics", som betyr "Lunaticos" på latin. Det refererer til ordet "Luna", som betyr måne på spansk, språket vårt.
Leiren vår ligger i Shackleton-krateret og er designet for fire astronauter (piloten og astronomen, en biokjemiker, en ingeniør og en lege).
Leiren vår er også delt inn i forskjellige seksjoner:
1. rommet der astronautene sover og slapper av.
2.- Drivhuset der grønnsakene skal vokse.
3. lageret der vi oppbevarer ressurser som vann, mat, oksygen og romdraktene våre.
4. et helsesenter som tar seg av oss når vi blir syke eller skadet.
5.- Et kontrollrom for å kommunisere og styre robotene som hjelper oss.
6. et treningsstudio som hjelper oss å holde oss i form.
7.- Et laboratorium for å utføre eksperimenter.
8.- En garasje for oppbevaring av kjøretøyene. (kjøretøy for å grave, hente ut vann...).
9.- Solcellepaneler for å samle solenergi.
Til slutt vil vi si at hovedformålet med å dra til månen og etablere en leir er at vi ønsker å undersøke territoriet og være i stand til å starte en koloni i fremtiden, slik at noen mennesker vil bo på månen og det ikke vil være så mange mennesker på jorden, og det vil være et mer sunt sted å bo.
En astronaut vil gjerne dra til månen for å finne ut mer om den, forske på den og bidra til planeten både militært og vitenskapelig.
Astronauten ønsker å etablere en måneleir, for det er det som er formålet med oppdraget, kolonisering av månen. Ved å bygge en måneleir vil vi dessuten kunne bli der i lang tid for å utforske, undersøke og selvfølgelig bo.
Shackleton-krateret
Det ideelle ville være å plassere måneleiren vår på månens sydpol, nærmere bestemt i et krater som heter Shackleton. Vi har nemlig sett at det er det tryggeste stedet å slå leir på hele månen.
Dermed ville det være beskyttet av veggene i krateret. Kanten av dette krateret er 1700 meter over havet, dette punktet har et sted der sollyset har et gjennomsnitt på 85%. Også, for kommunikasjon med jorden, en av de beste stedene er toppen av dette krateret.
Når vi kommer til månen, er det første vi skal gjøre å plassere drivhuset slik at vi allerede nå kan plante maten vi senere skal spise. Senere vil vi gradvis bygge hele leiren avhengig av hvor viktig hver del av leiren er. Etter drivhuset vil det viktigste være rommet der vi kan søke tilflukt, senere vil vi bygge kontrollrommet for å kommunisere med jorden og fortelle dem at vi er i live.
Vi vil prøve å hente mesteparten av vannet fra isen på månens sydpol, siden det er en del is der og mye vann kan hentes på den måten.
For å gjøre dette skal vi bruke et av våre ekstraksjonsfartøyer til å hente ut vann fra isen på månens sørpol. Vi henter ut vann daglig, slik at vi ikke går tom for vann i en nødsituasjon. Vannet vil bli lagret i en tank som befinner seg i lageret. Utvinningskjøretøyet vil bli lagret i garasjen sammen med andre kjøretøy.
Takket være plasseringen av leiren vår (Shackleton-krateret) vil leiren være godt beskyttet av kantene på krateret. Alle bygningene vil også bli forsterket med et lag av jern (siden det kan utvinnes fra månen) og et annet av bly, slik at stjernestøv, stråling og andre farer ikke påvirker leiren og kuppelen.
Selv om alle rommene i leiren vår er viktige, er hytta en av de viktigste delene av leiren, som vil være mindre beskyttet fordi den ligger midt i krateret. Da vil ikke veggene i krateret kunne bidra til sikkerheten, og derfor vil vi forsterke det sentrale området i leiren.
Leiren er soneinndelt og trykksatt slik at når du er i en sone, fokuserer du bare på den sonen, slik at ting fra en sone ikke kommer inn i en annen og derfor ikke ødelegger hele leiren hvis det er en lekkasje, eller en vegg er ødelagt.
Vann: Inne i krateret er det et svært omfattende islag, 22% av krateret (346 km2). Beregninger viser at det finnes 7 millioner liter vann, så det er ikke noe problem med mengden, bare tilgangen.
Vi foreslår å hente ut vannet med en robot.
mat: Så lenge reisen varer og de første dagene vi er der, spiser vi hermetikk. (20 dager) Når vi har etablert oss på månen, begynner vi å dyrke poteter, tomater, salat og spinat.
Luft: Ved å utnytte avlingen vi kommer til å ha, vil vi bruke karbondioksidet vi driver ut for å omdanne det til oksygen og kunne bruke det igjen. Vi omdanner luften gjennom et rør, og når vi puster ut CO2, vil det være et rør som fører karbondioksidet til filteret.
Energi: For å skaffe energi vil vi bruke solcellepaneler fordelt rundt i leiren. Beliggenheten vår har en høy prosentandel sollys per dag (85%), derfor tror vi at det kan dekke de grunnleggende behovene i leiren, og vi regner med å ha et overskudd av energi som vi vil lagre i et nøddepot i tilfelle det skulle oppstå problemer.
Opplæringsprogrammet vårt består av flere deler: en generell del som alle astronauter må tilegne seg, og en mer spesifikk del som er rettet mot hver av profilene.
Den generiske opplæringen vil dekke aspekter som f.eks:
Fysisk form hos idrettsutøvere på høyt nivå.
Omfattende erfaring med nøytral oppdrift, orientering og balanse.
Grunnleggende kunnskaper i førstehjelp.
Grunnleggende kunnskaper i botanikk.
Grunnleggende kunnskaper om mekanikk og mekatronikk.
Grunnleggende kunnskap om kommunikasjon.
Omfattende kunnskap om astronomi.
Grunnleggende kunnskap om håndtering av raketten og styring av uttrekksroboten.
Spesifikk opplæring vil dekke aspekter som f.eks:
pilot og astronom
Botaniker og kjemiker.
Lege og telekommunikasjonsingeniør.
Maskin- og konstruksjonsingeniør.
English 
Chinese 
Czech 
Danish 
Estonian 
Finnish 
French 
German 
Greek 
Hungarian 
Italian 
Latvian 
Lithuanian 
Dutch 
Norwegian 
Polish 
Portuguese (Portugal, AO90) 
Romanian 
Slovak 
Slovenian 
Spanish 
Swedish 