3.1 - Hvordan vil måneleiren gi astronautene bærekraftig tilgang til grunnleggende behov som vann, mat, luft og strøm?
Vann: Det finnes betydelige ferskvannsressurser på månens overflate. Leiren er utstyrt med en bionisk månerover som kan hente måneis og transportere den tilbake til basen. Samtidig kan leirens dampkompresjonsdestillasjon brukes til å behandle urin, og en membranprosessor med omvendt osmose kan brukes til å rense vann som produseres av planters transpirasjon i vekstområder, sanitært avløpsvann og månevannis for menneskelig overlevelse.
Mat: I begynnelsen av sin eksistens spiste astronautene vakuumforseglet mat transportert fra jorden. Etter at avlingene i planteparken er modne, kan de lage mat etter sunne oppskrifter, for eksempel frukt som inneholder kostfiber, grønne bladgrønnsaker rike på vitaminer og belgfrukter med høyt proteininnhold. I tillegg avler leiren også Tenebrio molitor som lever av planter i vekstområdet. Det kan gi rikholdig protein, noe som kan løse problemet med kjøtt i den senere perioden etter riktig behandling.
Luft: Det er et grundig luftsirkulasjons- og filtreringssystem. Oksygen produseres hovedsakelig på to måter. Til å begynne med brente astronautene natriumkloratpulver som ble fraktet fra jorden for å produsere store mengder oksygen. Etter at en stor mengde flytende vann er skaffet til veie gjennom et vannresirkuleringssystem, kan oksygen tilføres ved hjelp av elektrolyse av vann.
Elektrisitet: De to hovedformene for kraftproduksjon er solcelleanlegg og termisk kraftproduksjon. Solcellepaneler er plassert rundt om i leiren for å absorbere solstråling; det viktigste drivstoffet for termisk kraftproduksjon er husholdningsavfall og hydrogen produsert ved elektrolytisk reaksjon av vann. Samtidig er tredemøllen og sykkelen i idrettsområdet utstyrt med lite kraftproduksjonsutstyr. All energien vil bli konsentrert i lagringstavlen i det sentrale ressurskontrollrommet for rasjonell ressursplanlegging.
3.2 - Hvordan vil måneleiren håndtere avfallet som astronautene produserer på månen?
Ekskrementer: Vi vil samle inn metan produsert ved fermentering av astronauters ekskrementer, urea produsert av urin i prosessen med dampkompresjonsdestillasjon for biogasskraftproduksjon eller regenerering av vannressurser.
Avfall fra luftveiene: Når det gjelder karbondioksid som pustes ut, absorberes og konsentreres det først ved hjelp av dagens teknologi med faste aminer, og deretter føres det delvis inn i planteområdet for fotosyntese. Resten av karbondioksidet deltar i reduksjonsreaksjonen metanisering for å generere metan og vann, som deretter elektrolyseres igjen for å oppnå oksygenregenerering.
Papiravfall: Bruk papirbehandleren i leiren til å behandle resirkulert papir.
Annet avfall: For å beskytte miljøet i rommet vil søppel som f.eks. plastprodukter ikke bli sluppet ut i rommet i leiren, men vil bli lagret sentralt, komprimert i vakuum og brent ut når romfartøyet vender tilbake til atmosfæren.
3.3 - Hvordan vil måneleiren opprettholde kommunikasjonen med Jorden og andre månebaser?
Vi har bestemt oss for å bruke relésatellitten "Queqiao", som går i bane rundt jord-måne L2-translasjonspunktet, til å videresende signaler for å fullføre kommunikasjonen mellom jord og måne. Kommunikasjonen mellom månebasene vil benytte UHF-radiokommunikasjon, fordi store mengder månestøv vil forstyrre signaloverføringen, mens signalene som sendes ut fra UHF-frekvensbåndet har stor gjennomtrengning og påvirkes mindre av klimaendringer. Terminalteknologien er moden, noe som kan lette kommunikasjonen på måneoverflaten. Samtidig kan vi også bruke Micius, Kinas første satellitt for kvantevitenskapelige eksperimenter. Den kan bryte gjennom avstandsgrensen og realisere kommunikasjonen mellom månen og jorden med kvantekommunikasjonsteknologi. På grunn av kvantekommunikasjonens sammenfiltrede tilstand kan den ikke bare garantere umiddelbar kommunikasjon, men også sikre informasjonssikkerheten.