I Moon Camp Pioneers skal lagene 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av programvare etter eget valg. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i verdensrommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene i måneleiren.
Colegio San Antonio de Padua Martos-Andalucía Spania 16 6 / 0 engelsk
Programvare for 3D-design: Tinkercad
https://www.tinkercad.com/dashboard?type=tinkercad&collection=designs
Månebasen Moon Camp består av en oksidert rakett i midten, som fungerer som ryggraden i de beboelige rommene rundt den. Hvert av de fire rommene er innkapslet i en kuppel av rustfritt stål og utstyrt med livslinjer og livsopprettholdende systemer for å holde astronautene der i live.
Den sentrale raketten, som en gang i tiden ble brukt til å frakte astronauter til månen, fungerer nå som lagringsplass og felles møteplass. Den sylindriske formen og den imponerende størrelsen fungerer som et symbol på menneskets permanente tilstedeværelse på månen. Solcellepaneler dekker store deler av de ytre overflatene på raketten og romkupolene og genererer strøm til hele basen.
Hvert rom har eget kjøkken, bad, oppholds- og arbeidsområde. Astronautene tilbringer dagene med å utføre vitenskapelige eksperimenter, utforsking av måneomgivelser, vedlikeholder basen og forbedrer den gradvis. De kommuniserer med hverandre ved hjelp av grynt og gester, og har dannet et sammensveiset fellesskap i denne ekstreme isolasjonen.
Selv om månebasen Moon Camp er liten og relativt primitiv, er den et symbol på menneskelig besluttsomhet og innovasjon. Den er bygget på ruinene av tidligere teknologi, og vi har brukt det vi hadde for hånden til å skape et permanent hjem der mennesker kan bo og arbeide på et sted som aldri før har vært bebodd. Den er et stille vitnesbyrd om vår pionerånd og vår vilje til å utforske og oppdage.
Vi ønsker å bygge en permanent måneleir for å utforske månens vitenskapelige og kommersielle potensial. Månen har verdifulle ressurser som kan være avgjørende for menneskehetens fremtid.
En måneleir vil være en plattform for langsiktig vitenskapelig forskning. Vi kan studere månens opprinnelse og historie, finne ut mer om dens geologi og geofysikk og overvåke himmelfenomener som formørkelser. Instrumenter utplassert på månen ville gi et unikt perspektiv på jorden og verdensrommet.
Dessuten kan månen i fremtiden bli en kilde til verdifulle kommersielle ressurser som vann, mineraler og solenergi. En leir vil kunne etablere den nødvendige infrastrukturen for å utforske og utnytte disse ressursene på en bærekraftig måte. Vi kan demonstrere teknologier som gruvedrift på månen, vann- og drivstoffproduksjon på månen og landinger med gjenbrukbare romfartøyer.
Disse aktivitetene vil bane vei for et permanent menneskelig nærvær på Månen og videre utover. En måneleir vil legge grunnlaget for mulige månekolonier, langsiktige forskningsbaser og kanskje til og med industrialisering av Månen.
En månebase vil fremme internasjonalt samarbeid og innovasjon innen robotikk, romteknologi, energi, materialer og bærekraftig infrastruktur. Det ville være en inspirerende prestasjon som ville heve menneskehetens status som utforskere av solsystemet. Av disse grunnene mener vi at det er verdt å etablere en månebase for vitenskapelige og kommersielle forskningsformål.
Basen vil være et fyrtårn for menneskets utholdenhet og utforskningsambisjoner. Selv om den er liten, er den et bevis på at menneskeheten har etablert en permanent tilstedeværelse på en annen planet. Månebasen Moon Camp vil bli husket som en viktig bragd i utforskningen av verdensrommet.
Jeg vil gjerne bygge måneleiren min i den det sørlige polarområdet av månen. Denne regionen forblir i den kalde delen av månens skygger og har muligens viktige ressurser som frossent vann. En polarleir vil ha en ideell beliggenhet for å studere dette miljøet og få tilgang til disse viktige ressursene.
Den det sørlige polarområdet er nesten permanent i mørke, slik at vi kan ha et kaldt sted å oppbevare prøver, utføre temperaturfølsomme eksperimenter og studere stjernene og romværet. Perioden med mørke skader kobber, så overflaten er attraktiv for verdifulle metaller som gull. Tilstedeværelsen av permanent is betyr også at regionen er seismisk stabil. Dette muliggjør større og mer komplekse forskningsanlegg.
En polarleir kan tine isen selektivt for å få tilgang til vannressurser og andre flyktige stoffer. Dette vil gi en levedyktig vannforsyning og drivstoff til månebasen og fremtidige oppdrag. Solenergi vil være den viktigste energikilden for basen, ettersom solcellepaneler vil fungere mer effektivt i polarområdene.
Den sørlige polare regionen har også unike geologiske trekk på den Måne som for eksempel tilstedeværelsen av mange vulkankratere. En polarleir vil være det ideelle stedet for å utforske dette spesielle månelandskapet og få en bedre forståelse av månens geologi og utvikling.
Av disse grunnene ønsker jeg å etablere en permanent måneleir i det sørlige polarområdet på Månen. Det ville være en ideell plattform for å studere det polare miljøet, få tilgang til viktige ressurser og oppnå bedre vitenskapelig kunnskap om månen som vår naboplanet. En polar måneleir vil kunne legge grunnlaget for en bærekraftig menneskelig utforskning av månen og mer enn det.
Oppsummert kan man si at den sørlige polarregionens frosne ressurser, stabile terreng, unike egenskaper og evigvarende mørke gjør den til et attraktivt og praktisk sted for en langsiktig månebase. En polarleir kan frigjøre Månens vitenskapelige og økonomiske potensial for fremtidig utforskning av rommet.
Jeg vil bygge en polar måneleir ved hjelp av så bærekraftig teknologi og materialer som mulig. For det første vil jeg transportere alle byggematerialer til månen ved hjelp av gjenbrukbare romfartøyer. Jeg vil ikke bruke dyrt eller kortlivet månekonstruksjonsutstyr. I stedet vil jeg fokusere på 3D-printing, robotteknologi og automatiseringsteknologi som muliggjør effektiv montering av struktur med de tilgjengelige ressursene på månen.
Leiren skal bygges i prefabrikkerte og sammensatte moduler for å lette montering og demontering. Hovedstrukturen vil bli bygget med månens regolitt og 3D-printede lokale materialer. Spesialiserte roboter drevet av solenergi vil bidra til å designe, blande og plassere regolitt for å skape holdbare strukturer. Gjennom robotstyrte, termoborede borehull vil man få tilgang til frossen is for å hente vann og livsviktig utstyr.
Solcellepaneler vil dekke alle ytre overflater, og kraftsystemet vil basere seg på hydrogenbrenselceller. Et hydroponisk drivhus skal bruke solenergi til å dyrke mat. Avfallsfri teknologi skal omdanne organisk og uorganisk avfall til fornybar gjødsel og drivstoff. Overskuddsstrøm lagres i resirkulerbare litium-ion-batterier.
Rommene skal bygges ved hjelp av prefabrikkerte containere og 3D-printede isolasjonsmaterialer. Oppvarmingen skjer ved hjelp av syntetisk drivstoff generert med ressurser fra månen. Robotsystemer skal utføre vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger av leiren. Transporten vil foregå med solcelledrevne terrengkjøretøy med firehjulstrekk.
For å oppsummere er min visjon å etablere en selvforsynt og bærekraftig polar månebase, primært ved hjelp av Månens ressurser og innovative teknologier for bygging og drift. Leiren skal fungere som en plattform for langsiktig forskning, ressursutforskning og validering av teknologi for å bane vei for kolonisering av månen. Jeg håper den vil inspirere menneskeheten i den stadige utforskningen av verden utenfor Jorden.
De sentrale prinsippene i min tilnærming er selvforsyning, bærekraft og validering av innovativ teknologi. Basen vil fungere som en plattform for å fremme vitenskap, romforskning og menneskelig bosetting utenfor Jorden. Jeg håper at byggingen av en bærekraftig polar måneleir vil inspirere fremtidige generasjoner til å fortsette å oppdage potensialet i solsystemet vårt.
Beskyttelse og skjerming av astronauter mot de tøffe omgivelsene. måneomgivelser i en polar måneleir vil være avgjørende. Her er noen av tiltakene jeg vil iverksette:
- Rommene skal bygges i trykkbeholdere for å opprettholde tilstrekkelig atmosfærisk trykk og pustende luft. Utsiden av rommene vil bli bygget med 3D-printede isolasjonsmaterialer for å holde på varmen og innetemperaturen.
• Livsstøttesystemer vil sørge for oksygen, vann, fjerning av karbondioksid og filtrering av forurensninger i luften. Disse funksjonene vil være selvforsynt basert på hydroponiske planter og mikroalger som dyrkes i basen.
- Hvert rom vil ha en generator som produserer syntetisk metan fra Månens ressurser for å generere varme. Dette drivstoffet vil også bli brukt til transportmidler. Kjølesystemene vil basere seg på frossen is som hentes opp fra bakken.
• Romdrakter og bærbare livsopprettholdende systemer vil bli brukt under utflukter til overflaten for å beskytte mot vakuum, ultrafiolett stråling og mikrometeorider. Romdraktene vil ha oksygenbeholdere og fasiliteter som gjør det mulig å arbeide over lengre tid.
- Isolasjonstiltak som dører, terskler, beskyttelseshylser for kjøretøy osv. vil bli iverksatt. Dette vil beskytte mot fine månestøv som kan trenge inn i rom og komponenter. En polarskjerm gir ekstra beskyttelse mot solstråling og kosmisk stråling.
- Streng biologiske kontroller vil bidra til å forhindre forurensning og sikre astronauthelse i den ekstreme isolasjonen på den polare månebasen. Astronautene vil også få spesialisert medisinsk opplæring for å kunne håndtere nødsituasjoner.
- Basen skal utformes slik at den er fullstendig modulær og rekonfigurerbar. Dette vil gjøre det mulig for astronautene å flytte moduler og tilpasse seg til miljømessige endringer forhold. Leirens robotteknologi og automatisering vil gjøre det enklere å bygge, vedlikeholde og oppgradere kontinuerlig.
De sentrale prinsippene i min tilnærming er å gi astronautene beskyttelse, komfort og et selvforsynt levebrød i dette fiendtlige miljøet. Å etablere et trygt, klimakontrollert og beboelig miljø under trykk, primært ved hjelp av månens ressurser, er grunnleggende for enhver langsiktig menneskelig bosetning på Månen. Beskyttelse mot ytre farer vil gjøre det mulig for astronautene å leve, arbeide og utforske trygt i dette nye hjemmet i verdensrommet.
Den polare måneleiren skal være selvforsynt med vann, mat, luft og energi til astronautene, hovedsakelig ved hjelp av månens ressurser. Et plantebasert livsstøttesystem vil bruke fotosyntese til å produsere oksygen og fjerne karbondioksid fra romluften. Kultiverte mikroalger skal stå for mesteparten av oksygenet, mens plantene også skal produsere mat som grønnsaker, frukt og korn.
Vannet skal hentes opp fra frossen grunnis ved hjelp av robotstyrte, temperaturstyrte borehull. Vannet skal renses og gjenbrukes i et lukket kretsløp. Flytende og fast avfall vil bli behandlet for å produsere plantegjødsel og drivstoff til energiproduksjon. Ingenting vil gå til spille.
Energien skal genereres ved hjelp av hydrogenbrenselceller som kombinerer hydrogen og oksygen produsert i basen. Solenergi vil også gi strøm, og paneler vil dekke alle tilgjengelige utvendige overflater. Overskuddsenergi lagres i oppladbare litium-ion-batterier for bruk om natten.
Maten skal dyrkes hydroponisk ved hjelp av balanserte næringsstoffer og sollys. Det skal dyrkes næringsrike grønnsaker og frukter som spinat, salat, tomater, jordbær og blåbær. Animalsk protein kommer fra ormer og insekter som dyrkes som en bærekraftig proteinkilde. Ingenting vil gå til spille, og avfallet vil bli reinkorporert i systemet.
Produksjonen av syntetisk metan fra måneressurser som silisiumoksid og hydrogen vil gi mesteparten av energien. Den skal først og fremst brukes til å generere varme, transport og produksjon i basen. Overskytende hydrogen vil bli lagret og brukt til brenselceller og nødutrykning av romfartøyer.
Den kretsløpsbaserte tilnærmingen til bruk av leirens ressurser gir bærekraftig tilgang til grunnleggende overlevelsesressurser. Ingenting går til spille, og avfall gjenbrukes som viktige ressurser. Denne selvforsynte økosystemtilnærmingen til månemiljøet vil fremme langsiktig bærekraft og selvforsyning.
Kort oppsummert vil den polare måneleiren etablere et lukket kretsløpssystem som utelukkende bruker månens egne ressurser til å dekke grunnleggende behov og opprettholde menneskelig liv. Ressursene vil ikke bli oppbrukt, og alt vil bli gjenbrukt og gjenbrukt kontinuerlig uten avhengighet av Jorden. Denne tilnærmingen er grunnleggende for en permanent og langvarig bosetting på en annen planet. Den bærekraftige tilgangen til grunnleggende livsfornødenheter vil muliggjøre kontinuerlig utforskning og vitenskapelige oppdagelser.
Måneleiren vil ha en nullavfallstilnærming til håndtering av avfall som produseres av astronautene. Ingenting skal gå til spille, og alt skal føres tilbake til det lukkede kretsløpet.
Organisk avfall som matrester, avføring og urin komposteres for å produsere næringsrik gjødsel til planter. Uorganisk avfall som plast, metaller, glass og papir blir resirkulert og gjenbrukt i produksjonen. Alt som ikke kan resirkuleres, forbrennes for å produsere karbondioksid til planter og energi.
Romdrakter og andre engangsdeler vil bli demontert og resirkulert. Materialer vil bli gjenbrukt i produksjonen av nytt utstyr. Overskytende renset vann vil bli brukt til å dyrke mat eller produsere drivstoff.
Farlig avfall som kjemikalier og radioaktive materialer vil bli hermetisk innkapslet i forseglede beholdere for sikker og isolert deponering. Avfallshåndteringen vil bli strengt kontrollert til et minimum av volum og masse før romavfallet skytes opp på et punkt langt fra Jorden og Månen.
Ingen rester vil bli eliminert på måneoverflaten. Alt skal føres tilbake i livssyklusen for å holde systemet lukket og optimalisere ressursbruken. Denne nullavfallshåndteringen basert på sirkulær økonomi er grunnleggende for langsiktig bærekraft i miljøer med begrensede ressurser, som på månen.
Ansvarlig produksjon og eliminering av avfall er avgjørende for ikke å forurense månen og for å holde den beboelig for fremtidige generasjoner. En grundig behandling av alt avfallet som produseres av den polare månebasen, vil redusere påvirkningen på dette skjøre og uberørte miljøet. Ingenting skal gå til spille, alt skal gjenbrukes.
Kort oppsummert vil måneleiren etablere et lukket kretsløpssystem som utelukkende bruker månens ressurser til å forsyne oss med grunnleggende ting og opprettholde menneskelig liv uten å produsere avfall. Avfallshåndteringen vil være grundig og systemomfattende, slik at månen holdes i uberørt tilstand og er klar for kontinuerlig menneskelig utforskning og bosetting. Den sirkulære tilnærmingen vil maksimere ressurseffektiviteten og selvforsyningen på denne isolerte utposten for menneskeheten utenfor Jorden.
Den polare måneleiren vil opprettholde sikker og pålitelig kommunikasjon med Jorden og andre månebaser ved hjelp av en kombinasjon av trådløs og kablet teknologi.
Et trådløst bredbåndsnettverk basert på millimeterbølger vil bli implementert for intern basekommunikasjon og mellom kjøretøyene. Massive antenner vil gi full dekning. Kommunikasjonen med Jorden og andre baser vil skje via parabolantenner med høy forsterkning og repeatere som sender signaler mellom tilgangspunktene.
En nedgravd fiberoptisk kabel gir en sikker sekundær kanal for kritisk kommunikasjon. Signalene beveger seg raskere gjennom fiberoptikk og er immune mot elektromagnetiske forstyrrelser. Det gir høyere båndbredde og lavere latenstid.
Retningsbestemte mikrobølgeradiolinker eliminerer signaldemping og minimerer interferens. Solkonsentratorer overfører sterke signaler ved hjelp av solcellepaneler. Repeatere forsterker signalet og forlenger rekkevidden mellom basene.
Radiostasjonen på Månen skal sørge for bredbåndstilkobling til servere og kontrollsentre på Jorden. Månekapsler vil frakte datapakker og post med besøkende romfartøyer. Dette vil gi en direkte kommunikasjonskanal med høy kapasitet.
I kombinasjon vil disse teknologiene gi pålitelige, sikre og høytytende forbindelser som kan håndtere alle typer informasjon, fra kontrollkommandoer til utveksling av store mengder vitenskapelige data. Kommunikasjonen vil være åpen for å kunne fungere som en rømningskanal i nødstilfeller. Den polare månebasen vil ha en robust og motstandsdyktig tilkobling som muliggjør vitenskap, utforskning og langsiktig menneskelig beboelse på Månen.
Sikker forbindelse til Jorden og informasjonsutveksling med andre månebaser er avgjørende for å lykkes med en langsiktig bemannet måneferd. De robuste kommunikasjonsmulighetene til den polare månebasen vil muliggjøre vitenskapelige oppdagelser, banebrytende utforskning og etablering av en varig menneskelig tilstedeværelse på Månen.
Kort oppsummert vil måneleiren etablere redundante kommunikasjonssystemer ved hjelp av en blanding av teknologier for å sikre permanent forbindelse med kontrollrommet på Jorden og andre måneanlegg. Pålitelig kommunikasjon med høy ytelse vil være avgjørende for kontinuerlig utforskning av rommet, vitenskapelig forskning og kolonisering av rommet fra månen. En permanent åpen kanal skal sørge for en nødforbindelse og opprettholde kontakten med hjemplaneten. Den polare basen vil fungere som et kommunikasjonsknutepunkt for fremtidige måneferder og romforskning.
Den polare måneleiren vil fokusere på grunnleggende vitenskapelige emner for å utforske månen og utvide vår forståelse av vitenskap. Forskningen vil omfatte månens geologi, miljø med lav tyngdekraft, rombiologi, teknologi, robotikk og astronomi.
Månens geologi skal studeres ved å utforske overflaten med robotroboter og ved å ta steinprøver. Forskerne skal analysere bergartenes sammensetning, alder og opprinnelse for å forstå Månens geologiske historie. Avleiringer av is i permanente kratere på sørpolen skal studeres. Radiometrisk geokronologi skal datere månens dannelse.
Effektene av redusert månetyngdekraft på astronauter, farkoster og materialer vil bli undersøkt med tanke på fremtidig utforskning av verdensrommet. Studier av biomekanikk, metabolisme og beinhelse vil gi retningslinjer for sikkerhet. Robotikk og eksperimentelle farkoster vil muliggjøre høyrisiko-utforskning.
Biologisk forskning vil omfatte studier av proteinkrystallvekst, cellestrukturer og RNA/DNA. I podingseksperimenter skal det dyrkes menneskelig vev og organer for fremtidig medisinsk behandling. Mikrober og økologiske ormer skal rense avfall og resirkulere næringsstoffer.
Nye teknologier som 3D-printing av metall, 3D-printet vev, kjernefysisk fusjonsenergi og nanofabrikasjon skal testes ut i samarbeid. Dette vil bidra til å utvikle måneindustri og kolonisering. Roboteksperimenter skal validere teknologier for materialhåndtering, konstruksjon, gruvedrift og produksjon på Månen.
Infrarøde kameraer, radiointerferometre og optiske teleskoper vil bli brukt til astronomiske måneobservatorier. De vil gi et dempet bilde av jorden, solen og verdensrommet. Jordnære objekter som asteroider skal studeres for å forhindre kollisjoner. Nyttige måneressurser som silisiumstøv skal kartlegges med tanke på fremtidige romferder.
Oppsummert vil den vitenskapelige forskningen på den polare månebasen dekke grunnleggende disipliner som utvider vår forståelse av vitenskapen og muliggjør utforskning og kolonisering av rommet. Banebrytende eksperimenter vil validere viktige teknologier og gi oss viktig innsikt i hvordan vi kan ta mennesker ut i verdensrommet. Den polare månebasen vil bidra med vitenskapelige oppdagelser som inspirerer til menneskelig utforskning og åpner for en fremtid i verdensrommet.
Kort oppsummert vil måneleiren etablere vitenskapelig forskning på grunnleggende temaer som fremmer vår kunnskap og evne til utforskning, utvikling og beboelse av rommet. Eksperimenter vil validere teknologier, gi innsikt og gjennombrudd som gjør det mulig å nå mer ambisiøse mål. Den polare månebasen vil være en drivkraft for innovasjon som kan gi drivstoff til flere romferder og menneskelige oppdagelser utenfor Jorden. Kontinuerlige fremskritt innen vitenskap og teknologi vil være avgjørende for å åpne verdensrommet for fremtidige generasjoner som en arena for arbeid, oppdagelser og utvidelse av selve livet.
Et integrert treningsprogram for astronauter er avgjørende for å forberede kandidater til utforskningen av Månen. Det vil omfatte teoretisk utdanning og praktisk trening i viktige disipliner for måneoppdraget.
Grunnleggende vitenskaper som fysikk, ingeniørfag og matematikk vil danne grunnlaget for forståelsen av månesystemet, farkoster, utstyr og teknologi. Astronautene må lære seg beskrivende geometri og romnavigasjon for å kunne utforske måneoverflaten. Kjennskap til geologi, sammensetning, gravitasjon og månens sykluser er avgjørende.
Intensiv fysisk trening vil omfatte kardiovaskulær utholdenhet, styrke og beinstyrkeøvelser for å håndtere månens mikrogravitasjon. Astronautene skal utføre simuleringer av månehopp og -hopp for å oppleve mobilitet i en sjettedel av jordens gravitasjonskraft.
Den medisinske opplæringen vil omfatte effekten av stråling, isolasjon, innesperring i små rom og månens tyngdekraft på menneskekroppen. Astronautene vil lære å overvåke egen og andres helse og behandle nødsituasjoner i felt.
Den psykologiske treningen vil omfatte stressmestring, problemløsning i team, søvnmestring og langvarig sosial isolasjon. Astronautene skal utvikle en robusthet som gjør dem i stand til å overleve i ekstreme omgivelser og nå høyrisikomål.
Den faglige opplæringen vil dekke alle aspekter av måneaktiviteter, fra utforskning til bygging av infrastruktur. Astronautene vil beherske håndtering av utstyr, månekjøretøyer, vitenskapelig utstyr, livsstøttesystemer og romfartøyer for nedstigning og oppstigning.
Fullstendige oppdragssimuleringer og trening i eksklusive romfartsmiljøer vil trene astronautene i å håndtere nødsituasjoner, løse komplekse problemer og overleve i felten. Treningsoppdragene på Jorden vil omfatte geologiske studier, prøvetaking, montering av farkoster og bygging av kabiner.
Til slutt vil samarbeid og teamtrening skape en felles utforskningsånd. Astronautenes evne til å samarbeide, stole på hverandre og være avhengige av hverandre i farlige omgivelser er avgjørende for at måneoppdraget skal lykkes.
Konklusjonen er at et helhetlig astronauttreningsprogram vil gjøre astronautene fysisk, teknisk, medisinsk og mentalt forberedt til å møte de unike utfordringene ved å utforske og arbeide på måneoverflaten. Astronautene vil vende tilbake til Jorden klare til å utvide vår kunnskap, inspirere mennesker og åpne et nytt kapittel om menneskelig utforskning utenfor Jorden.
Min polare måneleir vil kreve flere romfartøyer for transport til månen, utforskning av måneoverflaten og transport av astronauter.
Et ned- og oppstigningsfartøy skal frakte astronauter fra månebane til overflaten og tilbake. Det skal sørge for transportkapasitet for utstyr, forsyninger og prøver. Det skal være gjenbrukbart for å maksimere effektiviteten.
Utforskende månerovere skal kartlegge sørpolen og de omkringliggende kratrene. Geologiske rovere skal samle inn prøver og utføre vitenskapelige studier. Utforskningsroverne skal transportere astronauter på romvandringer. Roverne vil være helt autonome og kan fjernstyres eller styres av mennesker.
Et månelandingsfartøy skal gå i bane rundt månen, mens et romfartøy i bane rundt månen skal fungere som en kontroll- og overvåkingsbase for aktiviteter på overflaten. Radioreléene skal sørge for kommunikasjon mellom måneskipet, overflaten og Jorden. Sensorer i bane rundt månen skal kartlegge overflaten for utforskning og oppdagelser.
Et transportfartøy skal frakte mannskap og forsyninger fra jorden til månen og tilbake. Den vil være gjenbrukbar for å redusere kostnader og avfall. Fremtidige utforskninger kan bruke gjenbrukbare raketter for tilgang til rommet og en månerakett for oppstigning fra overflaten.
Utstyret vil redusere vekten ved tilbakevending til atmosfæren. Strålingsskjerming vil gi et trygt miljø for mannskapet i verdensrommet. Sammen vil disse farkostene gi trygg tilgang til Månen, utforskning av sørpolen og retur til Jorden for å fortsette oppdagelsene. De vil oppfylle de ambisiøse målene til den polare måneleiren når det gjelder utforskning, vitenskap, teknologi og menneskelig beboelighet.
For å oppsummere vil det være nødvendig med romfartøyer med ulike formål og muligheter for gjenbruk for å etablere en utpost på måneoverflaten, utføre banebrytende vitenskapelige oppdrag og utforskningsoppdrag og opprettholde sikker forbindelse med Jorden. En integrert flåte av farkoster vil garantere transport, overlevelse og logistisk støtte som kan utvide menneskets kunnskap og bosetting utenfor Jorden. Robotiske og bemannede romfartøyer som arbeider sammen, vil åpne månen for nye oppdagelser og utvide vår plass i universet.
English 
Chinese 
Czech 
Danish 
Estonian 
Finnish 
French 
German 
Greek 
Hungarian 
Italian 
Latvian 
Lithuanian 
Dutch 
Norwegian 
Polish 
Portuguese (Portugal, AO90) 
Romanian 
Slovak 
Slovenian 
Spanish 
Swedish 