oppdagelse interaktivt bilde

Prosjektgalleri Moon Camp Explorers 2022 - 2023

 

I Moon Camp Explorers skal hvert lag 3D-designe en komplett måneleir ved hjelp av Tinkercad. De må også forklare hvordan de vil bruke lokale ressurser, beskytte astronautene mot farene i verdensrommet og beskrive bo- og arbeidsfasilitetene i måneleiren.

A.M.S. team

CNER og Școala Gimnazială Internațională Spectrum Cluj  Cluj-Napoca-Cluj    Romania 14, 13   0 / 2 engelsk



External URL to the team’s project (e.g. website or PDF):


https://www.flipsnack.com/8E5EAEFF8D6/a-m-s.html

1.1 - Prosjektbeskrivelse

Navnet på vår måneleir er Autonomous Moon Settlement (A.M.S.).

Forkortelsen og navnet er relatert til navnene våre. I tillegg gjenspeiler navnet formålet med prosjektet vårt, nemlig å skape Moon Camp, en autonom månebosetting.

A.M.S. vil opprettholde 10 astronauter. Hver astronaut har spesifikke oppgaver basert på sine spesialiteter.

A.M.S. gjør det mulig å studere miljøet på Månen på jakt etter nye løsninger for å finne forsyninger, siden Jordens ressurser forbrukes i raskt tempo på grunn av forurensning.

A.M.S. vil bli delt inn i 4 seksjoner:

  1. Oppholdsrommet der astronautene får soverom, bad, stue og kjøkken (kuppel 1).
  2. Fritidsområdet er obligatorisk siden astronautene er involvert i kompliserte og utmattende aktiviteter. (Kuppel 2)
  3. To laboratorier der eksperimentene skal utføres. Hvert laboratorium vil være delt inn i to kupler. (Kuppel 3 og 4)

Hver seksjon vil være sammenkoblet med den andre.

Leiren er utstyrt med måneroboter som brukes til å transportere astronautene innenfor kuplene og utenfor A.M.S. Den autonome måneleiren har også solcellepaneler for elektrisitet, måneroboter for transport av prøver til laboratoriet som skal brukes under vanskelige forhold, og asteroidefangstskip som skal beskytte leiren mot asteroider.

 

1.2 - Hvorfor vil astronauten din dra til månen og bygge en måneleir?

Astronautene skal forske og legge forholdene til rette for en permanent bosetning som en reserve i tilfelle det skulle oppstå problemer på Jorden. Ved å etablere en måneleir vil de også bidra til utviklingen av romfarten.

2.1.a - Hvor vil du bygge din Moon Camp?

Lebedinskij-krateret

2.2.b - Hvorfor valgte du dette stedet?

Lebedinskiy-krateret er et ideelt sted for vår Moon Camp. Kraterets indre er flatt, så det er ingen skråninger. I tillegg er omgivelsestemperaturen på krateret varmere enn andre steder på månen. Dette skyldes at sollyset når bakken mye mer intenst her enn det gjør på måneoverflaten. En annen grunn til at Lebedinskij-krateret er varmere enn andre deler av Månen, er at dette området er det mest jevne på Månen. Derfor er temperaturen her mest konstant. Kraterkanten er ca. 25 kilometer bred, og bunnen av krateret ligger ca. 330 kilometer under de omkringliggende slettene, noe som er en perfekt størrelse for plasseringen av A.M.S.

2.2 Hvordan planlegger dere å bygge måneleiren? Beskriv hvordan dere kan bruke månens naturressurser, og hvilke materialer dere trenger å ta med fra jorden.

Vår Moon Camp er bygget i form av fire kupler som er forbundet med hverandre. Materialet som brukes i konstruksjonen av kuplene er en legering av bly og glass. Kupolene har ulike dimensjoner avhengig av hva de skal brukes til. Boarealet er på ca. 500 kvadratmeter, mens laboratoriene og fritidsområdet blir på 66 kvadratmeter. Kupolene vil bli utstyrt med et temperaturkontrollpanel slik at man hele tiden har kontroll over temperaturen. Rommene inne i leiren vil være utstyrt med reflekterende vinduer for å sikre beboernes privatliv. Astronautene skal bruke månens ressurser til å studere miljøet, noe som gir mulighet for nye oppdagelser. A.M.S. har et moderne design og er et flott sted å bo.

 

 

 

 

 

 

3.1 - Hvordan beskytter og beskytter måneleiren astronautene mot det tøffe miljøet på månen?

Beskyttelse mot stråling

 

Stråling er skadelige stoffer som avgis fra solen. På jorden beskytter magnetfeltet oss ved å fungere som et skjold. Solstråling er solens strålingsenergi (elektromagnetisk energi). De tre relevante båndene er synlig lys (PAR), som vi kan se, infrarød stråling, som vi oppfatter som varme, og ultrafiolett stråling (UV), som vi ikke kan se eller føle.

For å beskytte den autonome månebosetningen mot stråling vil vi bruke skjermingsmetoden. Strålingsskjerming innebærer bruk av bly (Pb) som et materiale med høy tetthet for å skjerme mot nøytroner og ioniserende stråling i målområdene. Skjermingsmaterialet brukes til å absorbere eller stoppe høyenergetisk stråling. Denne metoden vil bli brukt i leiren ved å lage en legering av AM-III-glass og bly. AM-III-glasset er utviklet av kinesiske forskere og hevdes å være det sterkeste glasset som vil være ideelt for den autonome måneleiren. Glasset vil inneholde blypartikler.

 

Beskyttelse mot meteoritter

 

For en Space Camp-designer er asteroider det samme som lynnedslag. Du vil ikke at en asteroide skal treffe A.M.S. På samme måte som en arkitekt ikke vil at lynet skal treffe huset, og både asteroider og lyn gir deg forskjellig bytte. En asteroide gir oss metaller, mens lynet gir oss energi. Derfor må vi på en eller annen måte fange asteroidene. For å fange asteroider bruker vi et spesielt asteroidefangstskip.

3.2 - På månen er ressursene svært knappe, men under lange måneoppdrag kan astronautene ikke stole på etterforsyninger fra jorden. Forklar hvordan måneleiren vil gi astronautene bærekraftig tilgang til grunnleggende behov som vann, mat, luft og strøm.

Innhenting av energi

Månen har lignende forhold som jorden når det gjelder eksponering for solen, og den beste måten å skaffe energi på er derfor å bruke solcellepaneler. Solcellepaneler krever ikke luft for å fungere, noe som vil redusere kostnadene for måneleiren. I tillegg har solcellepaneler noen materialer som kan hentes fra månen. Hvis noe skulle skje og vi ikke kan bruke solcellepaneler, kan vi hente gass eller kull fra jorden og omdanne den kjemiske energien til elektrisitet.

 

Oksygen

Oksygen er en forutsetning for liv; alle planter og dyr trenger oksygen for å vokse og omdanne mat til energi. Mennesket får oksygen ved å puste gjennom nese og munn og ned i lungene. Respirasjon krever glukose og oksygen for å produsere energi, karbondioksid og vann. Vi bruker energien og kvitter oss med vannet og karbondioksidet. Så lenge vi har nok planter til mat, og vi er forsiktige nok til ikke å kaste bort noe, vil vi ha nok oksygen og mat til å overleve. Oksygenet vil bli presset inn i kuplene ved hjelp av luftpumper. Luftpumpen presser luften med høyt trykk og tvinger den inn i leiren.

 

Vann og vannforvaltning

Vann er livsnødvendig. For ikke å miste noe vann bør vi trekke ut alt fra eventuelle rester slik at vi kan resirkulere det og ikke kaste bort noe, slik at vi kan holde systemet lukket. Vannrensingen skjer ved hjelp av omvendt osmose. Omvendt osmose er en vannrensemetode som bruker separasjonsmembraner til å filtrere ut store partikler, for eksempel forurensninger og sedimenter som smuss og salt. Den kan også fjerne mikroorganismer fra vannet og gjøre det om til brukbart vann. Omvendt osmose kan fjerne 99,9% av de uønskede molekylene. Vannet distribueres ved hjelp av et system med pumper og rør.

 

Mat

På den autonome månebosettingen vil maten være den samme som på jorden. For å skaffe maten vil vi ha noen drivhus med planter. Vi vil sørge for at vi får i oss alle vitaminer vi trenger for å overleve. Innbyggerne vil få et balansert kosthold som inneholder vann, karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer, noe som er sterkt anbefalt for å opprettholde kroppens velvære og holde på energien. Krydder som salt, pepper, ketchup, sennep og majones vil være tilgjengelig for å forsterke smaken på måltidene.

 

4.1 - Hva ville du inkludert i astronauttreningsprogrammet for å forberede astronautene på en måneferd?

Siden vi vet at et månedøgn varer 29,5 jorddøgn, vil vi etterligne et døgn på 24 jordtimer av hensyn til astronautene, for ikke å endre menneskets døgnrytme.

7:30 - våkne opp
7:30-7:45 - morgenrutine
7:45-8:30 - frokost
8.30-12.30 - vitenskapelige eksperimenter
12:30-12:50 - pause
12:50-14:30 - lunsj
14:30-14:50 - fysisk trening
14:50-16:30 - vitenskapelige eksperimenter
16:30-17:15 - middag
17:15-17:30 - pause
17:30-19:15 - vitenskapelige eksperimenter
19:15-20:30 - hvile
20:30-20:45 - vedlikehold av utstyret
20:45-21:45 - fysisk trening
21:45-22:00 - fritid
22:00-22:30 - fysisk trening
22:30-23:00 - fritid
23:00-7:30 - sove