Vårt månebaseprosjekt er designet for å være en svært effektiv, beboelig base for astronauter og forskere over hele verden. De viktigste strukturene på Urbs Stellarum vil være kupler, solcellepaneler, dokker, oppbevaringscontainere og luftslusede korridorer. Kupolene vil gi oppholdsrom med alle nødvendige funksjoner for et menneske: senger, bad, dusjer, kantine, treningsstudio, medisinsk avdeling og selvfølgelig et forskningslaboratorium. En biokuppel vil sørge for de rette forholdene for dyrking av mat, mens rasjoner kan fraktes med lasteskyttel. Enorme solcellepanelfelt skal sørge for all elektrisitet som er nødvendig for driften av basen, og et raffineri for måneiskrystaller skal sørge for tilstrekkelige mengder vann. Et observatorium utstyrt med avanserte radarsystemer og et ELT (ekstremt stort teleskop). Det er også et stort kommunikasjonstårn i nærheten av hovedkuppelen. Det finnes også en utskytningsrampe for raketter på stedet, noe som gir månebasen mulighet til å sende sine egne oppdrag ut i rommet. Lunar Rovers vil være til stede på basen for å gjøre det enkelt for astronautene å utforske og transportere seg dit. Senere, når prosjektet når et avansert stadium, kan det etableres flere fasiliteter, for eksempel gruver.

Den vil fungere som den internasjonale romstasjonen (ISS), i den forstand at romferder fra alle land aksepteres om bord. Månebasen, som vi vil kalle Urbs Stellarum, blir en fullt fungerende bosetning som skal fungere som et knutepunkt for forskning og utvikling, handel og utforskning.

Nær månepolene

Begrunnelsen for denne beslutningen er ganske enkel, nemlig tilgangen på vann. Siden månen har store mengder månevann i krystallform nær polene, vil det å legge basen i nærheten av vannet minimere transportkostnadene og gjøre logistikken rundt driften av basen mye enklere.

Den første byggefasen består av en flåte med romferger som sender ut grunnleggende boligstrukturer med vann- og matrasjoner til arbeiderne og arbeidskraft til å bygge dem. I den andre fasen sender en annen flåte ut materialene til vannraffineriet og solcellepanelene. I den tredje fasen vil en armada av romfartøyer landsette flere arbeidere, mannskap og materialer til resten av modulene som skal bygges, og fjerne de midlertidige strukturene når de er ferdige. De viktigste materialene som skal brukes, er stål, regolitt, jernlegering, bly og bor. I mellomtiden vil alle nødvendige etterforsyningsflyvninger bli gjennomført.

En biokuppel, som skal fungere omtrent som et drivhus, skal etter planen sørge for alle avlingene som trengs til helt grunnleggende matvarer som mais, hvete, korn og grønnsaker. Varer som kjøtt, fjærkre, fisk, egg, oljer og sjokolade må fraktes til basen via land, ettersom de ikke kan dyrkes på selve månen.

A vast field of solcellepaneler connected to the base’s power grid will provide all electricity necessary. This will be an efficient way to get electricity, because as we all know the moon gets its light from the sun, and so the solar panels will be able to convert that into electricity for the base.

To provide oksygen to our astronauts, we will use zeolite filters in all our facilities. These are the exact same type of filters used aboard the International Space Station (ISS).

To provide vann, we will desing a lunar ice crystal refinery which will melt ice from the Moon pole.

For beskyttelse against radiation, our domes will be reinforced with iron alloy, lead, and boron. All these materials listed above are very efficient against radiation. For reference, the Chernobyl Disaster was combatted in large part by boron and sand. When it comes to meteorite protection, we will deploy several ASRAD-HELLAS anti-air batteries on the surface around the base’s key infrastructure paired with advanced radar systems. Some ASRAD-HELLAS systems can be mounted on our rovers, to give them greater range and mobility. These systems are simple, meaning that minimal training is needed for the operators, erasing the need for specialized crewmates.

Astronauten våkner til lyden av vekkerklokken i oppholdsrommet sitt, sammen med alle de andre, klokken 7.00 GMT. Han går på badet for å pusse tennene og vaske ansiktet. Han tar på seg romdrakten og går til kantinen for å spise frokost med kollegene kl. 7.15. En last er ventet til havnen kl. 7.50 GMT. Etter frokosten blir han med noen kolleger til havnen. Lasteskyttelen ankommer, og han hjelper til med å laste av lasten på roverne. Når lasten er ryddet bort, går han mot hovedkontoret, der han får i oppgave å arkivere forsendelsesrapportene for de siste to ukene. Lunsj serveres kl. 12.15 GMT i kantinen. Etter lunsjen fortsetter han å arkivere rapportene til han er ferdig. Deretter får han litt fritid fra kl. 14:00. Han går på treningssenteret i halvannen time og tar en rask dusj etter treningsøkten. Det kommer en advarsel fra observatoriet/kontrolltårnet: En meteoritt forventes å slå ned 986 meter fra vanntankene. Han skynder seg øyeblikkelig for å bemanne ASRAD-HELLAS-batteri SB-S2, spore målet og aktivere rakettkasterne når tiden er inne. Meteoritten fragmenteres, endrer kurs og slår ned 5 km unna, og faren er avverget. Klokken 18.00 serveres middagen. Astronauten vår kan nå hvile og forberede seg til neste dag.