Dette er vår visjon om en nesten selvforsynt månebase med omfattende fasiliteter for operasjoner på månens overflate, for eksempel en underjordisk del (som beskytter mot stråling) med kommandorom/fritids- og kjøkkenfasiliteter samt soverom og laboratorium. På overflaten er det et utstyrsrom der du kan forberede deg på aktiviteter utendørs. På overflaten er det også flere kupler for dyrking av avlinger. Basen har et middels stort flatt landingsområde, og det finnes et lite romfartøy som kan gå ned til overflaten og opp igjen til månebane. Dette fartøyet er beregnet på å brukes sammen med en banestasjon for overføring av astronauter. Basen har to typer rovere, et lite rekognoseringsfartøy og en større ekspedisjonsrover som skal samle ressurser fra månens lavahav. Basen forsyner seg selv med energi ved hjelp av store solcellepaneler. Vannet lagres i store tårn på overflaten, som forsynes av rørledninger som henter is fra en gruvegang dypt nede i bakken. Alle disse systemene fungerer i tandem og sørger for at månebasen, som på grunn av sitt relativt modulære system, har potensial for utvidelse.

Nær månepolene

Basen vil være plassert på eller nær kanten av et krater på månens nordpol, eller mellom en av de nærmeste Mares og nordpolen (selv om det er mer is på sørpolen, finnes det gamle lavahav (Mares) som inneholder viktige ressurser nærmere nordpolen), det er mye sollys, og det er is tilgjengelig inne i kratrene.

Basen ville være delvis over og delvis under bakken, robotbor ville hule ut områder under bakken, sfæriske områder ville bli skapt og deretter forsterket med jern eller aluminium som finnes i lavahavet (Mares). Det meste av utstyret og bygningene over bakken vil være prefabrikkerte og importert fra jorden. Alle prefabrikkerte konstruksjoner skal være laget på en slik måte at de kan vedlikeholdes med materialer som finnes på måneoverflaten. For eksempel vil kuplene som er ansvarlige for plantedyrking, ha gjennomsiktige seksjoner laget av glassfiber, som består av silisium, som er tilgjengelig på månen.

Vannet kan hentes fra gruveisen som finnes i kratrene ved polene. Denne isen er livsviktig for mange deler av kolonien. Brukt vann vil også bli resirkulert i størst mulig grad, på samme måte som på ISS.

Maten vil bestå av importvarer fra jorden, men også av lokalt dyrkede planter, dyrket i kupler på måneoverflaten for å utnytte sollyset og være mindre energikrevende. Hvis man bestemmer seg for å gjøre basen helt selvforsynt, vil kuplene være modulbaserte, slik at det blir enkelt å utvide dyrkingsarealet.

Solcellepaneler vil forsyne basen med strøm, ettersom det er mye sollys tilgjengelig ved polene, og det ikke er noen brytning i atmosfæren. Batterier vil sørge for strøm i perioder uten sollys.

Luften resirkuleres så strengt som mulig ved at plantene avgir oksygen og tar opp karbondioksid. Oksygen kan også hentes fra is (H20), og resten av luftens sammensetning kan importeres fra jorden eller bare gjenbrukes, ettersom menneskekroppen bare trenger oksygen. Det ville være en fordel å holde oksygeninnholdet i atmosfæren på samme nivå som på jorden for å forhindre dødsbranner. Det ville være en blanding av oksygen og nitrogen, som i ISS.

Astronauten våkner, avhengig av skift og spesialisering. Astronauten vår er botaniker og skal jobbe i en kuppel over bakken og sørge for at avlingene vokser som de skal. Astronauten tar seg fra en av de underjordiske boligkuppelene til det felles kommandosenteret og rekreasjonsområdet, som fortsatt ligger under jorden. Astronauten spiser en frokost bestående av ernæringspakker med proteiner og grønnsaker eller frukt dyrket på basen. Astronauten går opp en heissjakt til utstyrskuppelen over bakken, der et par ingeniører er på vei tilbake fra en vanlig vedlikeholdssjekk av solcellepanelene. Hvis disse svikter, har astronautene litt tid på seg til å reparere dem fordi batteriene lagrer overskuddsenergi. Astronauten vår tar på seg en jakke for å redusere strålingen, noe alle som jobber over bakken må gjøre. Deretter går de gjennom en sidegang til en avlingskuppel. Her sjekker astronauten vår at avlingene er vannet, og anslår en avling for å kunne planlegge fremover. Så er det tid for lunsj, et mer omfattende måltid enn frokosten, der astronautene får spise kjøttkonserver og flere selvdyrkede avlinger. Så er det på tide for astronauten vår å fortsette arbeidet. På slutten av dagen får astronauten tid til å slappe av i et rekreasjonsrom før han eller hun går til sengs.