Måneleiren min har underjordiske boligkvarterer i tre etasjer. Basen ligger under bakken for å beskytte mot stråling og asteroider. Første etasje er drivhuset, som stikker opp av bakken for å eksponere plantene for sollys. Ved inngangen til basen er det en luftsluse og et dekontamineringskammer. Når astronautene har forlatt luftslusen, kommer de til en gang som forbinder de fire rommene, og astronautene må bruke stigen for å komme seg gjennom gangen. Til venstre har astronautene tilgang til toalettet. I andre etasje er det soverom. I første etasje har astronautene et kontor/laboratorium for alle eksperimenter og arbeid. På vei ut av basen er det en stor klynge solcellepaneler som er koblet til en BMS. Solcellepanelene er dekket av et beskyttende deksel som slipper gjennom lys, men som beskytter mot mikrometeoritter. Rundt omkring i leiren går det rovere utstyrt med bor og klo. Roverne har innebygde solcellepaneler slik at de kan lades underveis. Til høyre for basen er det en 3d-printer som kan bruke soljord eller plast til å lage nødvendige deler. Bak basen er det en komposter som utvinner metan til drivstoff og vann til astronautene. Til høyre er det et oksygenanlegg for utvinning av oksygen fra månestøv. Lenger borte fra basen kan man se kommunikasjonsantennene og rakettutskytningsrampen sammen med en rakett for retur til jorden.

For å beskytte astronautene ligger basen for det meste under jorden og er laget av polyetylen som absorberer eller avleder strålingen, og solcellepanelene er også dekket for å beskytte dem mot rusk og mikrometeoritter.

Nær månepolene

Jeg valgte dette stedet fordi det forsyner astronautene med is og mye sollys. Det finnes også kratere som har fossile spor av hydrogen og is fra solsystemets begynnelse.

Mesteparten av basen skulle fraktes i forkant av astronautene sammen med roboter som skulle starte byggingen, slik at de grunnleggende delene av basen var ferdig når astronautene ankom. Basen skulle lages av månejord, polyetylen og egnede lettvektslegeringer. Polyetylenet skulle beskytte mot stråling, og jorda kunne omdannes til betong og settes inn i 3d-printeren for å lage strukturer.

Et resirkuleringssystem filtrerer alt organisk avfall for å utvinne vannet (inkludert menneskelig avfall), og i tillegg kan måneisen lastes inn i resirkuleringssystemet for å filtrere ut uønskede bakterier og smuss. Når vannet kommer inn i lagringstrommelen, tilsettes mineraler som er viktige for menneskers helse, slik at astronautene kan holde seg ved god fysisk helse.

Drivhuset i basens toppetasje forsyner astronautene med fersk frukt og grønnsaker som de trenger til livets opphold. Jorden i drivhuset gjødsles ved hjelp av kompost som produseres i komposten og blandes med månejord.

Solcellepanelene som er koblet til ett av de to BMS (batteristyringssystemene), sørger for all strømmen basen trenger. Komposten samler også opp metanet fra biomassen og bruker det som drivstoff til raketten.
Plantene i drivhuset omdanner noe av CO2-en til oksygen, og oksygenanlegget utvinner oksygen fra månejorden, og i nødstilfeller finnes det oksygentanker i de fleste rommene.

Solcellepanelene som er koblet til ett av de to BMS (batteristyringssystemene), sørger for all strømmen basen trenger. Komposten samler også opp metanet fra biomassen og bruker det som drivstoff til raketten.
Plantene i drivhuset omdanner noe av CO2-en til oksygen, og oksygenanlegget utvinner oksygen fra månejorden, og i nødstilfeller finnes det oksygentanker i de fleste rommene.

Dagen starter med at astronautene spiser en nøyaktig beregnet rasjon av grønnsaker og frukt som dyrkes på stedet, og drikker litt av det resirkulerte og oppsamlede vannet. Deretter sjekker de alle systemene og gjør de nødvendige reparasjoner. Deretter er det tid for mosjon i boligkvarteret og litt fritid. Astronauten spiser igjen før han eller hun deltar i en nettkonferanse med bakkekontrollen. Deretter gjør de noen eksperimenter og litt kontorarbeid før de spiser og går tilbake til boligkvarteret for å få litt søvn, før de gjentar dette.