Navnet på måneleiren vår er Katherine NIDULUS. Navnet og leiren er inspirert av Katherine Johnson, en amerikansk matematiker som jobbet for NASA og inspirerte en helt ny generasjon unge kvinner. NIDULUS betyr Lille rede på latin, og vi valgte dette navnet på grunn av den unike formen på det primære oppholdsrommet.
Katherine NIDULUS har som mål å støtte bærekraftig liv på månen og gjøre det mulig å samle inn verdifull forskning. Den er konstruert for å kunne ta imot opptil tre astronauter om gangen i en periode på mellom seks måneder og ett år.

Måneleiren består av flere strukturer, blant annet et månelandingsfartøy, en utskytningsrampe og flere bygninger som støtter livet i rommet. Den eggformede bygningen er det primære rommet der astronautene bor og utfører sine daglige gjøremål. Den inneholder blant annet flere laboratorier, soveområder, kjøkken og treningsfasiliteter. Da vi utformet leiren, var vi opptatt av bærekraft, så vi begrenset bruken av engangsmaterialer. Med våre to forskningslaboratorier skal Katherine NIDULUS forske på geologien i Aristarchus-krateret, som ligger på månens nordvestlige halvkule. Denne forskningen vil gi oss en bedre forståelse av geologien på månens nordlige halvkule. I tillegg planlegger vi også at astronauter skal forske på interplanetarisk jordbruk i drivhuset vårt.

Aristarchus-krateret

Vi har bestemt at Katherine NIDULUS skal ligge i nærheten av Aristarchus-krateret, på nordvestsiden av månen. Katherine NIDULUS skal hovedsakelig bygges av basalt, en bergart som det finnes mye av rundt Aristarchus. Aristarchus-krateret ble dannet ved en kollisjon mellom en komet/asteroide og måneoverflaten, og inneholder derfor sannsynligvis vannis og andre organiske forbindelser. Med denne vannisen vil astronautene kunne få vann å drikke, oksygen å puste og hydrogen som drivstoff til raketter.

Katherine NIDULUS er hovedsakelig laget av 3D-printet basalt, med unntak av drivhuset. Vi valgte dette materialet fordi det finnes i store mengder i månens regolitt, og fordi det filtrerer bort UV-stråling. Vi vil bruke en robotprosess til å utvinne månejord, male og filtrere ut basalten og omdanne den til leire. En titanramme vil bli satt opp og dekket med aluminiumsfolie for å reflektere stråling. Tegningene lastes opp til en stor 3D-printer som skriver ut basaltleiren og bygger habitatet rundt rammen som er på plass.

På Katherine NIDULUS utvinnes vannet gjennom gruvedrift i Aristarchus-krateret. Solenergi brukes til å smelte isen til vann, som deretter går gjennom et komplisert filtreringssystem for å fjerne rusk og giftige urenheter. Filtreringssystemet består av sedimentfiltre, kokeprosesser, UV-filtrering og en mineralsteinbehandling som gjenoppretter pH-balansen og tilfører kalsium, jern, magnesium, kalium og andre spormineraler til vannet. Vannet distribueres i hele leiren til oppvarming, hydroponisk dyrking og andre viktige behov før det returnerer til vannfiltreringssystemet for resirkulering og gjenbruk.

Mesteparten av maten som spises på The Katherine NIDULUS, kommer fra drivhuset. I drivhuset vokser det en rekke spiselige planter og urter. For at drivhuset skal fungere best mulig og gi et stabilt vekstmiljø, vil vi bruke et hydroponisk system. Hydroponiske systemer bruker vann i stedet for den tradisjonelle jorda vi bruker på jorden. Vi vil kombinere vannet med mineraler og næringsstoffer for å sikre at plantene er sunne. Til slutt vil vi ha et lager av frysetørket mat som reserve.

På Katherine NIDULUS vil vi bruke kjernekraft og solenergi som de viktigste kildene til elektrisitet. Kjernereaktoren vår vil bruke thorium til å skape kjernefysisk fisjon, som igjen skaper elektrisitet. En liten kule thorium, som finnes på månen, er nok til å forsyne en astronaut hele livet. Den andre energikilden er solenergi. Vi har valgt å bruke organiske solceller (OPV) i stedet for de tradisjonelle silisiumsolcellene, ettersom de tåler større mengder UV-stråling og samtidig produserer elektrisitet. Disse OPV-ene vil bli omgjort til soltrær for å oppnå best mulig effektivitet.

I gjennomsnitt består 40-45% av månejorden av oksygen. Vi kan filtrere ut dette oksygenet for astronautene ved hjelp av en metode som kalles elektrolyse med smeltet salt. Vi skal bygge et underjordisk kammer som består av en katode, en anode, en elektrolytt (smeltet salt) og en elektrisk ladning. Når månens regolitt kommer inn i det smeltede saltet, vil oksygenet tiltrekkes av anoden og bevege seg mot den gjennom det smeltede saltet. Oksygenet vil deretter bli overført til det primære habitatet, der astronautene kan bruke det til å puste med. I prosessen vil det også bli produsert metallegeringer som kan være nyttige i konstruksjonen.

Måneleiren vår vil følge østlig tidssone (EST). Hver astronaut vil ha en litt annerledes timeplan for å sikre at noen er tilgjengelig 24/7. Hver morgen våkner astronautene kl. 6.30 og har en time til personlig hygiene. Astronauten som hadde nattevakt, hviler seg mens de andre spiser frokost. Etter frokost gjennomføres en fullstendig systemsjekk. Hver astronaut får tildelt ulike deler av leiren. Dette innebærer blant annet å sjekke soltreet, drivhuset, atomreaktoren, vannsystemene og elektrolysekammeret for lekkasjer og andre problemer som kan oppstå. Når dette er gjort, vil mannskapet rapportere til bakken for en grundig oppdatering og motta dagens oppgaver.

Resten av dagen går med til forskning, utførelse av oppgaver og vedlikehold. De daglige forskningsoppgavene vil omfatte geologien i Aristarchus-krateret og på resten av månen samt interplanetarisk jordbruk ved hjelp av hydroponisk dyrking. I tillegg skal de også forske på aerodynamikk på månen. De må også sørge for å få i seg daglig mosjon, ettersom lav gravitasjon kan føre til redusert bentetthet, og ta en helsesjekk. Etter at dagens oppgaver er utført, går den som har nattevakt og gjør seg klar, mens resten av besetningen spiser middag. Kl. 20.30 må de gi en kort oppdatering til bakken om hva de har gjort og rapportere om eventuelle problemer.