Basen vår skal bygges for vitenskapelige formål og vil være et langvarig prosjekt. Basen består av en inngangssone, en hovedsone, en arbeidssone, et generelt lager, et raffineri, et laboratorium, en botanisk hage, elektrolysører, H2-, O2- og H2O-tanker, konkave speil for smelting av is, radiale avtakbare tanker og vannfiltre som alle er forbundet med korridorer. I tillegg til disse seksjonene har basen et tilfluktsrom adskilt fra hovedsonen for nødsituasjoner, en solcellepark, et landingsområde for raketter, en rover og et helikopter for å observere omgivelsene.

Vi slår leir i Shackelton-krateret på månens sørpol. I dette krateret er temperaturforskjellene mellom dag og natt mindre. Grunnen til at vi bygger leiren inne i et krater, er is. Eksperimentene vi skal gjøre på månen krever is, og ifølge NASAs undersøkelser finnes det is i kratrene.

Basen vår vil bli bygget med de innsendte prosjektene etter hvert. Månens regolitt vil være hovedingrediensen i byggingen av måneleiren vår, og takket være dette kan vi også redusere kostnadene. Når romfergen vår lander på månen, skal noen av konstruksjonsrobotene våre lage betong ved hjelp av månens regolitt, sepiolitt som vi henter fra jorden, og vann som vi får fra hydrogen og oksygen. Dette er vår versjon av Lunarcrete, og basen vår skal bygges med denne betongen. Sepiolitt i betongen gir strålingsskjerming, og i motsetning til bly, som også brukes i strålingsskjerming, er det ikke helseskadelig. Mens basen vår bygges, skal resten av robotene våre sette sammen deler av oksygen- og hydrogentankene, grunnlegge den botaniske hagen vår, plassere solcellepaneler og sette opp smelteverket og produksjonsområdet vårt.

Vi brukte materialkombinasjoner i leiren, og dette gir oss en mer bærekraftig og tryggere leir. Det ytterste laget vil være regolitt. Dette laget vil være det viktigste beskyttende laget mot fysiske skader, og det vil også fungere som strålingsskjerm for astronautene våre med både regolittmassen og sepiolittmaterialet. Det siste og tynneste laget vårt vil faktisk bli plassert i det andre laget, og begge vil danne en slags trykkbeholder. Det tredje laget vil være laget av vann og polyetylen. Vi har også et skinnesystem i tilfelle meteorer skulle falle ned rundt basen vår. For problemer som for eksempel utilstrekkelig ren luft, vil vi bruke ECLSS-systemet. I tillegg vil astronautene ha treningsområder for å forhindre at tyngdekraften ødelegger kroppsstrukturen deres, og hvis det oppstår helseproblemer, har vi et medisinsk område.

Helikopter flyr over krateret og oppdager is. Deretter graver roverne ut og lagrer isblokkene i tanker. På basen vil vann bli hentet med to metoder: For det første kan isblokkene smeltes med varmen vi får fra solenergi. For det andre samles solstrålene i brennpunktet til det konvekse speilet, og ismassene som er tatt med smeltes. Det smeltede "vannet" frigjøres deretter fra stråling med "radiale avtakbare tanker" og blir til drikkevann. Som en ekstra kilde vil vi også bruke vakuumpumper til å filtrere ut urinen.

Først skal vi bruke astronautmat. Senere skal vi produsere mat i den botaniske hagen vår. Vår plan for plantene er å bruke urin. Jorda på månen inneholder alle viktige mineraler for plantevekst, bortsett fra reaktivt nitrogen. Derfor vil vi bruke urin. Urinen inneholder en viss mengde av både nitrogen og kalium. Etter å ha sendt urinen gjennom "membrandestillasjon" og skilt ut nitrogen og kalium, kan vi bruke den som gjødsel for plantene.
Ulike farger på lyset har vist seg å være effektive for plantevekst, og vi vil bruke denne metoden.

Solcellepanelene vil jobbe aktivt hele dagen, og energien som produseres vil bli brukt til hele basen og til å lade batteriene som skal brukes om natten. For å sikre nok energi til hele basen kan vi elektrolysere vannet i løpet av dagen for å omdanne det til H2 og O2, som kan forbrennes for å frigjøre energi.

Luft utvinnes ved hjelp av elektrolyse av oksygen fra elektrolyse av vann. Samtidig omdannes urin fra mennesker til vann i vakuumpumper, slik at vi får mer luft og elektrisitet med samme elektrolysesyklus. Vi vil også få oksygen fra forbindelser i månejorden og bruke smeltetankelektrolyse til å destillere oksygen fra forbindelser, og vi vil få nitrogen takket være omdannet urinvann, og i tillegg vil nitrogenkilden hentes fra jorden i trykktanker.

Aether skal bli den første utposten på månen som har flere innfallsvinkler til utforskningen av månen. Vårt mål er å observere livet til planter og bakterier på månen gjennom botanisk forskning og samtidig overvåke deres tilpasninger; undersøke mineralene i månens jordsmonn for å finne ut hva vi kan dyrke i henhold til deres egenskaper; undersøke månens overflate og avdekke dens geologiske historie, samt opprette et gruveområde; undersøke Helium 3-isotopen, som kan være en ren kilde til kjernekraft; opprette en rakettbase for fremtidige ekspedisjoner til det ytre rom.

Besetningsmedlemmene jobber i skift. Annenhver dag vil personen som hadde morgenskiftet, ta nattskiftet, slik at de ikke er våkne til samme tid på døgnet under hele utforskningen. I tillegg vil dette gi kontroll over systemene døgnet rundt, noe som reduserer risikoen. Dagen vil bli delt inn i tre seksjoner:
Den første delen vil være de personlige behovene, som inkluderer trening, selvrensing, spising, kontroll av personlige og generelle meldinger fra jorden;
Den andre delen er de vanlige oppgavene. For eksempel å sjekke om det er noen feil i systemet;
Den tredje delen er de personlige oppgavene. Disse oppgavene vil bli fordelt i forhold til astronautenes kompetanse. Besetningsmedlemmene vil bestå av kjemi-, elektro- og bioingeniører samt en militærlege som allerede er pilot. Kjemiingeniøren skal utføre eksperimenter på måneoverflateobjektene som roverne har samlet inn, undersøke mineralene i dem og være ansvarlig for å forske på Helium 3-isotopen og gruvedrift. Bioingeniøren skal overvåke plantenes utvikling og bakterienes liv, og sammen med kjemiingeniøren skal han eller hun undersøke mineralene for å finne ut hva som kan dyrkes i henhold til deres egenskaper. Elektroingeniøren kontrollerer systemer og elektronisk utstyr, kommuniserer med jorden og utfører 3D-printing. Militærlegen sjekker både den fysiske og psykiske helsen til besetningsmedlemmene, samtidig som han eller hun er pilot. Før oppdraget skal astronautene lære seg alt det grunnleggende om hverandres oppgaver. Alle vil for eksempel vite hvordan man yter førstehjelp eller hvordan hovedsystemet fungerer. I nødsituasjoner vil alle derfor vite hvordan de skal handle, og dermed forhindre mulige negative utfall.