Månebasen vår fokuserer først og fremst på komforten og sikkerheten til astronautene våre. Vi vil at astronautene skal føle seg hjemme. Vi garanterer at tilfluktsrommet vårt tåler meteorer, stråling og hardt vær. Måneleiren vår er designet for langvarig bruk og har alt som trengs for et fullverdig opphold. Polyetylen er vår beste venn på månen og hjelper oss med å motstå stråling både innendørs og utendørs. Siden vi befinner oss i nærheten av Atkinsbassenget, blir det spennende å utforske månen og gjøre nye oppdagelser. 

Nær månepolene

Vi plasserer måneleiren vår på Sydpolen fordi det er det beste alternativet. Her er det konstant sollys, god temperatur (0-50 °C) og isvann. Nesten 100 millioner tonn vann antas å være lagret i de uendelig skyggefulle kratrene. Kratrene har vært uberørt av stråling og sollys i milliarder av år, noe som gir et uforstyrret bilde av solsystemets begynnelse. Sørpolen er et utmerket sted å drive forskning. Det kan finnes is og andre mineraler i de permanent skyggelagte delene av Sydpolen.

Tilfluktsrommet vårt vil være en oppblåsbar struktur av polyetylen, og omkretsen av tilfluktsrommet vil bli dekket med 20 cm 3d-printet regolitt. Rovere vil bli brukt til å dekke den oppblåste strukturen med oppvarmet og komprimert regolitt. Polyetylen er materialet som brukes til å lage plastposer, og når det komprimeres, kan det være sterkt nok til å blokkere stråling. Dette kombinert med 20 cm regolitt vil garantere at astronautene er beskyttet mot stråling, meteoritter og ekstreme temperaturer.

Vi skal utvinne frossent vann fra de anslagsvis 10 milliarder tonnene med vann per månepol. Lyset fra solen skal ledes inn i kratrene ved hjelp av speil slik at isen fordamper og fanges opp i en kuppel. Vi skal også utvinne oksygen fra månejorden og fusjonere det med hydrogen for å lage vann. Ved hjelp av gigantiske speil skal vi fokusere sollyset inn i en ovn på størrelse med en konvolutt og varme det opp til over 900 °C. Hydrogen fra Jorden kan fjerne oksygenet fra jorden og binde seg til oksygenet for å lage vann.

Vi planlegger å bruke flere metoder for å gi astronautene mat. For det første vil vi transportere dehydrert mat med astronautene. I tillegg skal vi plante grønnsaker på basen ved hjelp av hydroponiske metoder for å forsyne astronautene med ferske råvarer. Plantene og grønnsakene gir ikke bare mat, men også oksygen til astronautene. Vi skal bruke LED-lys for å støtte plantene.

Månebasen vår ligger på den sørlige halvkule, der solen skinner mesteparten av tiden. Derfor planlegger vi hovedsakelig å bruke solcellepaneler til å drive leiren vår. Vi vil spre flere solcellepaneler slik at vi kan utnytte solen maksimalt. På grunn av risikoen for at meteorregn kan skade solcellepanelene, vil vi også bruke batterier som en kortsiktig reserve og kjernekraft på grunn av påliteligheten.

Vi får oksygen fra maten vi har plantet og andre metoder. Vi vil bruke vanngjenvinningssystemet, Sabatier-systemet og oksygengeneratoren som brukes på ISS. Alle disse systemene utnytter hverandre. Oksygengeneratoren bruker elektrolyse for å skille hydrogen og oksygen fra vann. Vi vil bruke luftsluser for å holde pusteluften inne i rommet.

Når astronauten våkner, går han eller hun til matlagrings- og tilberedningsrommet. Det er her de får frokosten sin. Astronauten tilsetter vann til det frysetørkede måltidet for å rehydrere det før det skal spises. Astronauten kan gå på toalettet, der de enten kan ta seg av hygienen eller bruke toalettene. Deretter går astronauten til treningsrommet for å holde muskler og bein i form. Dette gjør de i 1-2 timer på ulike maskiner som ergometersykler, tredemøller og ARED-maskiner. Etter treningsøkten går astronauten til monitorrommet for å forsikre seg om at alt går etter planen. Astronauten kan gå på oppdagelsesferd utendørs. De kan f.eks. lete etter kratere på Sydpolen eller bruke roveren til å samle inn materialer som finnes på månen. Disse materialene kan deretter brukes til forskning. Astronautene kan også eksperimentere med plantenes vekst under ulike typer lys. Deretter kan de gå til kommunikasjonsrommet for å kommunisere med Jorden om forskningsresultatene sine. De får også mulighet til å snakke med sine nærmeste hvis de ønsker det. Hvis de er ferdige med alle oppgavene, kan de gå til rekreasjonsrommet og slappe av. Hvis det er sent, kan astronauten legge seg til å sove. Når astronauten er klar til å sove, må han eller hun spenne seg fast i sengen for å unngå å sveve av gårde.