Navnet på prosjektet vårt er "NewGen Leaders". Vi valgte dette navnet fordi vi mener at ideen vår er ganske kreativ og nyskapende, samtidig som den effektivt uttrykker vår tro på at vår generasjon av barn og engasjerte tenåringer vil utgjøre en forskjell for menneskeheten i årene som kommer. Målet med oppdraget vårt er å utforske Helium 3 og dets potensial. Månen vil derfor være det perfekte stedet for bruk og videre utforskning av denne ressursen.

Det finnes studier utført av Fusion Technology Institute i USA som viser at 100 tonn helium 3 vil være nok til å generere energi til hele jorden i ett år. Helium 3 vil kunne forsyne jorden med energi i omtrent 10 000 år. I tillegg tror vi at Helium 3 utvilsomt vil bli det 21. århundrets drivstoff. Vi tror dessuten at Helium 3 kan bli et springbrett for nye energiformer, ettersom det er et svært potent, ikke-forurensende drivstoff uten radioaktive biprodukter. I tillegg vil oppdraget vårt også bidra til fremtidig utforskning av verdensrommet.

Basen vår vil kunne ta imot 8 astronauter, men bare 6 i begynnelsen. Hver astronaut vil ha spesifikke roller og oppgaver som inkluderer følgende: flykirurg, biolog, satellittkommunikasjonsingeniør, fysiker og rakettspesialist, astrofysiker, lege, reaktortekniker, systemoperatør, maskiningeniør og materialingeniør for studier av helium 3. Plasseringen av basen ble valgt for å være nærmere stedet der vi tror helium 3 finnes. Basen vil være beskyttet mot ytre trusler som mikrometeoritter, stråling og trykkavlastning ettersom den vil ligge under måneoverflaten. For sikkerhets skyld vil vi imidlertid installere regolittvegger.

Nær månepolene

Oppdraget vårt vil være basert på utforskning av Helium 3. Vi valgte dette stedet fordi det finnes studier som tyder på at det finnes helium 3 ved ekvator. I henhold til analyser av steinene som Apollo-ferden brakte med seg fra månen, anslår forskerne at månen inneholder 1 million tonn helium 3. Utvinningsprosessen vil bestå i å varme opp månejorden til rundt 700 ºC. Ved denne temperaturen slipper helium-3 ut av steinene og kan deretter samles opp. Dette vil være grunnlaget for studien vår.

Materialene vi vil bruke, er aluminium og regolitt på grunn av deres lave vekt og motstandskraft. Vi planlegger å bygge basen ved hjelp av utgravningsroboter og 3D-printere. I tillegg skal de bygge strukturene som skal sikre vår overlevelse før vi lander på månen. Regolitten skal brukes som råmateriale for 3D-printing.

Roverne våre ville frakte isen til istankene, og dette ville være den viktigste vannkilden. I tillegg kunne vi hente vann fra mannskapets urin. Urinen ville bli filtrert for å redusere giftige stoffer. Vi vil også bruke hydrazin til å produsere vann som kan brukes til å vanne grønnsaker og til å lage mat som mannskapet spiser. Vannet skal brukes daglig. For å unngå sløsing med vann skal det gjenbrukes og filtreres på samme måte som på ISS. I tillegg vil vi hente noe vann fra Jorden.

Basen vil kunne forsyne 8 astronauter med mat. Forsyningene vil imidlertid omfatte mat fra Jorden (de første to månedene), og vi vil også ta med befruktede fiskeegg som klekkes frem til de ankommer basen. I tillegg ville vi oppbevare fisken i akvarier/svømmebasseng, slik at astronautene kunne få ferske og smakfulle proteiner uten å være avhengige av ferdiglagde måltider. Vi skulle også ta med poteter, gulrøtter og frø som skulle dyrkes på måneoverflaten i drivhuset vårt. Men vi vil også motta matforsyninger fra Jorden annenhver måned for å sikre riktig ernæring.

Den viktigste energikilden for måneleiren vår vil være solcellepaneler som alltid vender mot sollyset ved hjelp av et sofistikert roterende sensorsystem som registrerer sollyset på samme måte som solsikker gjør. For å sikre nok energi til at basen kan fungere som den skal, vil vi også plassere to kjernefysiske fusjonsreaktorer på måneoverflaten som vil produsere ca. 20 kW energi.

Den viktigste oksygenkilden ville være vannelektrolyse. Vi vil også ta med noen oksygenreserver fra Jorden som en sikkerhetsforanstaltning, og vi vil bruke regolitt som frigjør 40% oksygen når det brennes. Vi vil installere flere apparater og støvsugere inne i basen og roverne for å filtrere luften, ettersom vi vet at månestøvet kan være farlig hvis det kommer inn i astronautenes luftveier.

På en vanlig dag våkner astronautene kl. 6.30, utfører personlig hygiene, gjør litt morgentrening og spiser frokost før de begynner å jobbe kl. 8. Etter de generelle verifikasjonene av systemet får astronautene fordelt oppgaver i henhold til sine spesifikke roller og ferdigheter under oppdraget. Én skulle for eksempel rengjøre utstyret og vedlikeholde roverne slik at de senere kunne brukes av ingeniørene, mens andre skulle ha ansvar for å samle inn grønnsakene i drivhuset og gjøre rent på basen en eller to ganger i uken.

Mellom kl. 13.00 og 15.00 skulle astronautene spise lunsj og være sosiale, noe som var avgjørende for arbeidet og samarbeidet i teamet. På ettermiddagen skulle mannskapet utføre generelt vedlikehold og rengjøring av maskineri og systemer for å sikre at alt fungerte som det skulle til tross for månestøvet. Arbeidsplanen avsluttes ved 18-tiden, og etterpå kan astronautene benytte seg av treningsstudioet, svømmebassenget eller oppskytningsrommet.

Klokka 19.30 spiste de middag og hadde litt fritid til å slappe av eller se en film på moon cimena-rommet, og leggetiden var deres eget ansvar, men aldri mindre enn 9 timers søvn for å sikre god hvile.

Besetningen skulle holde jevnlig kontakt med kontrolltårnet på Jorden for å kunne justere prosedyrer og strategier når det var nødvendig. I tillegg til de vanlige rutinene skal astronautene gjennomgå hyppige medisinske undersøkelser, ha kontakt med familiene sine tre ganger i uken og delta i organiserte gruppeaktiviteter.