Vi kalte måneleiren vår Sharman til minne om Helen Sharman, som var den første britiske astronauten, den første vesteuropeiske kvinnen i rommet og den første kvinnen om bord på den russiske romstasjonen Mir. Siden Storbritannia ikke var en del av ESA, ble Sharmans ekspedisjon gjennomført i samarbeid med Sovjetunionen og finansiert gjennom en privat gruppe. I likhet med utviklingen av Covid-vaksiner er Sharman et eksempel på hvordan internasjonalt samarbeid, offentlige initiativer og privat virksomhet kan føre til utrolige resultater.

Vi har designet basen vår slik at den kan ta imot 4 personer i en 6-måneders rotasjon. Halvparten av mannskapet roterer ut hver tredje måned for å overføre ferdigheter mellom gamle og nye besetningsmedlemmer. Basen er selvforsynt, med luft- og livsopprettholdende systemer som er helt uavhengige av hverandre. Denne datastyringen eliminerer de fleste menneskelige feil og sørger for at astronautene er trygge og sikre. Leiren vår har en hub/spoke-konstruksjon som sikrer astronautene våre ved å stenge av deler av basen hvis det oppstår et problem, slik at den kan fortsette å fungere. Et av hovedmålene våre er å undersøke muligheten for å dyrke planter ved hjelp av månens regolitt for å skape en bærekraftig verden for hele menneskeheten.

Nær månepolene

Vi vil plassere måneleiren nær månens sydpol av tre grunner: sollys, tilgang til vannreservoarer og nærhet til månens lavarør. På den sørlige månepolen ligger Shackleton-krateret. Her er det permanent solbelysning, noe som gir månebasen vår energi. I tillegg finnes det store underjordiske vannkonsentrasjoner nær månepolen, noe som eliminerer behovet for å transportere vann fra jorden. Til slutt ligger basen i nærheten av månens lavarør, som dannes når lavaen stivner. Dette minimerer behovet for tungt utstyr fordi rørene gir ikke-invasiv tilgang til månens undergrunn.

Vi skal bygge måneleiren vår ved hjelp av bærekraftige materialer, innovative strukturer og oppfinnsom transport. Månebasen skal ligge under jorden for å beskytte mot mikrometeoritter, og månens lavarør vil gi enkel tilgang og redusere behovet for boring. Vi skal lage fundamentet av månebetong, som er betong som består av månens regolitt (et fint jordsmonn av pulverform), noe som reduserer behovet for materialer fra jorden. Før vi reiser til månen, sender vi opp en ubemannet rakett som inneholder alt vi trenger for å bygge basen. Raketten skal demonteres og gjenbrukes til byggematerialer som titan og aluminium.

Vi vil skaffe vann på to måter: bruk av underjordiske reservoarer og filtrering. Eksperter mener at det finnes rundt 600 millioner tonn vannis på månen, og at denne vannisen befinner seg i kratere nær polene som ligger i permanent skygge. I likhet med systemet på ISS vil vi samle opp og filtrere kondens, svette og urin. Denne metoden kombinert med vannisen vil være tilstrekkelig til å forsyne basen vår.

Vi vil skaffe mat på to måter: kontrollert jordbruk og bærekraftige metoder. Maten vil bli dyrket ved hjelp av lagdelt dyrking, som eliminerer bruk av jord. I stedet brukes gjenbrukbare duker laget av resirkulert plast. Det reduserer også vannforbruket med 95%. Vi vil bruke gjenbrukbar og gjenlukkbar emballasje for å minimere lagringsbehovet og miljøpåvirkningen. For å sikre vannforsyningen vil vi samle opp kondensvann fra vår lagdelte gård. Maten vår skal være et balansert kosthold bestående av planter og insekter. Insekter, som gresshopper, inneholder mye protein, og andre, som bier, pollinerer plantene vi dyrker og lager honning.

Vi vil generere energi fra sollys, biomasse og Helium 3. Sollyset bader månens sydpol i lys, og ved hjelp av solcellepaneler vil vi sørge for en stabil energikilde. Biomasse er organisk materiale som planter eller dyr som brukes som drivstoff. Vi vil bruke vårt overskudd av matavfall til å lage biomasse og deretter bruke termisk eller biokjemisk konvertering for å gjøre den mer effektiv. Helium 3 er et grunnstoff som antas å gi sikker og effektiv kjernekraft uten å produsere avfall. Helium 3 er en mangelvare på jorden, men det finnes betydelige mengder på månen.

Vi vil skaffe luft på tre måter: vannelektrolyse, regelmessige forsyningsturer og utvinning av nitrogen fra avføringen vår. Vannelektrolyse er prosessen som spalter vann i hydrogen og oksygen. For å simulere jordens miljø vil vi kombinere oksygen med andre gasser for å sikre at en gnist ikke setter basen i brann. Det vil være nødvendig med regelmessige, ubemannede turer for å tilføre gassene og ekstra oksygen til månebasen. Vi skal også utføre eksperimenter for å revitalisere månens regolitt i håp om å skape en beboelig atmosfære.

Astronautenes timeplan vil bli dominert av tre fokusområder: fysisk og mental helse, vedlikehold og eksperimenter samt kommunikasjon. Astronautenes dag starter kl. 06.00 GMT med en tretti minutter lang forhåndssjekk av basen, etterfulgt av frokost, som avsluttes kl. 07.00, etterfulgt av en tretti minutter lang samtale fra Jorden. På grunn av den reduserte tyngdekraften skal astronautene trene en time om dagen for å opprettholde muskelmassen. Dette skjer fra kl. 7.30 til 8.30. Deretter skal astronautene utføre vedlikehold på Moon Camp og utføre sine individuelle oppgaver i fire timer. Kl. 12.30 er det lunsj frem til kl. 13.30. Deretter skal astronautene gjennomføre Helium-3-tester og fullføre tester sendt fra Jorden i fire timer. Disse kan inkludere tester fra skoler for å støtte veiledning av studenter. Vi vil også ha to timer hver dag til personlig tid, til å ringe familien, lese en bok eller meditere. Som vi har sett i forbindelse med covid-19, har det å være isolert fra resten av verden en skadelig effekt på en persons mentale helse. Etter den tilmålte fritiden er det en tretti minutter lang gruppeevaluering av dagen frem til kl. 20.00. Deretter følger middag i en time, før astronautene sover i ni timer og er klare for neste dags aktiviteter. Vi vil også reservere søndagen som fridag og ha lørdagen som rengjøringsdag. Astronautene kan endre denne planen avhengig av religiøse eller personlige hensyn.