Vi kalte leiren vår Challenger for å hedre den amerikanske romfergen som eksploderte i 1986, bare noen minutter etter oppskytning, og tok livet av to borgere og fem astronauter. En lærer, Christa McAuliffe (38), var om bord i romfergen under eksplosjonen. Vi bestemte oss for å kalle raketten vår Christa for å hedre hennes liv og virke.

Vår månebase vil ha plass til fire astronauter hver fjerde måned. Basen har et selvforsynt livreddende system som er automatisert, og som vil reagere nesten fem sekunder etter en livstruende nødsituasjon. Basen skal fungere som en scene for menneskelig utforskning. Hovedmålet vårt er å gjøre astronautene vant til forholdene i verdensrommet og å utvide grensene for menneskelig kunnskap.

Nær månepolene

Vi bestemte oss for å installere månebasen vår nær månens poler. Månens rotasjonsakse er så nær vinkelrett på ekliptikaplanet at radien til månens polarsirkler er mindre enn 50 km. Det er plausibelt å plassere kraftstasjonene slik at minst én av dem er eksponert for sollys, slik at basen kan få sin strømforsyning. Det er også kjent at månens poler inneholder vann, og for å overleve kan man utvinne vann fra kratrene. På polene varierer temperaturen fra -50 °C til 0 °C, noe som er tilstrekkelig til å opprettholde menneskelig liv.

Månens regolitt vil bli brukt i 3D-printere for å lage rammeverket til bygningene. Noen av materialene vil bli fraktet fra Jorden, mens andre vil være månejord og -støv. Resten av strukturen til basen skal blåses opp. Noen strukturer vil være laget av herdet glass. Strukturene over bakken vil ha to lag med ytre metall som vil ha en beskyttende funksjon, noe som vil sørge for mindre skader i strukturen og sikkerheten til mannskapet. Strukturene under bakken vil for det meste bestå av lavarør. Ulike rom vil være forbundet med oppblåsbare rør under bakken.

Mannskapet vil få vann fra de underjordiske isforekomstene i kratrene. Kratrene vil bli utvunnet for vann, isen vil bli smeltet, og deretter vil vannet bli filtrert for usunne eller giftige stoffer som kan skade besetningen. For å sikre en trygg og permanent vannforsyning vil vannet bli filtrert og gjenbrukt av astronautene.

For å spare ukentlig transport fra Jorden kan innendørs dyrking av avlinger sikre matforsyningen til mannskapet. Aeroponics og Vertical Farming er to måter å dyrke avlinger og planter som alger, tomater, reddiker, poteter, krydder og andre grønnsaker på. I eksperimenter vil mannskapet prøve å dyrke andre grønnsaker under kontrollerte forhold.

En liten atomreaktor vil bli installert for å sikre permanent strømforsyning. En annen kilde til elektrisitet vil være solcellepaneler som er plassert i sollyset for å gi strøm døgnet rundt, og månens roterende akse vil bidra til å sikre en pålitelig strømforsyning. Kjernereaktoren vil bli kontrollert hver tredje uke for å bekrefte sikkerheten til mannskapet. I de syv timene den er nede, vil solcellepanelene starte opp og fungere som basens primære strømkilde.

Det finnes flere måter å sikre sunn lufttilførsel til astronautene på månen på. En av dem er å dyrke planter. Planter er den viktigste oksygenkilden på jorden, og på månen vil de ta opp karbondioksid og frigjøre nytt oksygen. En annen måte er å dyrke alger, som kan oppbevares i en kompatibel tank, og i likhet med planter kan de også drive fotosyntese og dermed sørge for sunne luftforhold for livet om bord. Elektrolyse av vann er også en pålitelig måte å sikre trygg luft på. Oksygen og hydrogen kan brukes til å lage vann, og deretter kan vann elektrolyseres for å lage hydrogen og oksygen.

En dag på månen vil være ganske lik en dag på jorden. Basen vil følge verdenstiden. Mannskapet våkner kl. 06.00. De har en halvtime på seg til å gå gjennom morgenhygienen og en halvtime til å lage frokost. Frem til halv ni har de tid til å spise frokosten og diskutere planene sine. Klokken halv ni må de rapportere til Jorden med planene sine. Deretter har mannskapet en halvtime til å trene. Arbeidstiden begynner fra kl. 9 om morgenen. Astronautene skal planlegge og gjennomføre eksperimenter, lage en rapport om funnene og registrere resultatene. 12.30 er det lunsjpause, og den varer i en time. Kl. 14.30 skal astronautene trene i gymsalen i en time, og deretter fortsetter de med eksperimentene sine frem til kl. 18.30. Kl. 19.00 spiser de middag, som varer i en time. Kl. 20.30 skal de rapportere tilbake til Jorden. Deretter har besetningen halvannen time til rådighet til å slappe av eller kontakte familien. Astronautene forventes å gå til sengs ved 22-tiden. På samme måte som på ISS skal astronautene ha en opprydningsdag på lørdag. Og søndagene vil være fri. Arbeidsoppgavene vil variere fra person til person basert på deres evner.