Månebasen skal bygges i Shackleton-krateret. Tunnelmetoden vil bli brukt til å hule ut veggene i krateret, akkurat som når man bygger undergrunnsbaner på jorden. I stedet for å grave vertikale sjakter, er tunnelteknologien velutviklet, kostnadseffektiv og enkel å bygge. Ved å plassere basen i kraterveggen er den også beskyttet mot meteoritter, stråling og ekstreme temperaturendringer. Basen har to hovedinnganger og mange flere nødinnganger. Inne i basen er det flere avdelinger: kommandosentral, medisinsk avdeling, bolig, resirkuleringsanlegg, kraft- og forsyningsanlegg, drivhus og matproduksjon. Alle kvartalene har luftsluseforbindelser. Fasilitetene utenfor basen omfatter bl.a: Solcellepark, landingsplass for romferger og kommunikasjonstårn. Det finnes robotdroner, rovere og boremaskiner som hjelper til med de ulike prosjektene.

Shackleton-krateret

Ved å bygge basen inn i kraterveggene er den beskyttet mot meteornedslag. Toppene langs kraterkanten er utsatt for kontinuerlig sollys, noe som betyr at sollyset alltid er tilgjengelig for omdanning til elektrisitet ved hjelp av solcellepaneler. Temperaturen på dette stedet er også gunstigere, siden det ikke er daglige ekstreme temperaturer på mellom -150 °C og 100 °C. Den potensielle forekomsten av frossent vann kan utnyttes til menneskeføde og hydrogen til drivstoffproduksjon. Bassenget har nok plass til å bygge landingsplasser og andre fasiliteter.

Vi skaper vann ved å samle opp flytende avfall og dusjvann og skifte det i resirkuleringsområdet. Urinen filtreres kraftig, og vi utvinner 75 prosent av vannet i den. I tillegg raffinerer vi vann fra det frosne vannet som finnes på månen/rommet. Basen er designet for maksimal effektivitet og nesten ingen avfall.

Vi skaper planter ved å gjødsle menneskelig avfall i resirkuleringsområdet. Grønnsakene er ikke bare måltider for menneskene som bor i rommet, men bidrar også til å øke oksygenet i bomiljøet. Frukt og grønnsaker er en annen grunn. Den nydyrkede maten fra spesielle lys rundt overflaten av habitatet deres. De er til stor hjelp under lange romferder og er bra for det psykologiske velværet (som består av positive relasjoner til andre, personlig vekst og utvikling).

På toppen har vi solcellepaneler som høster energi. Vi har kraftkilder som tar imot energien fra panelene og distribuerer den til de andre områdene. Vi har også et sentralt kjernekraftverk som sørger for å dekke basens energibehov. Vi har også et høyeffektivt batteri som backup.

Som nevnt i matpunktene er en av grunnene til at vi dyrker og høster planter, at det gir oksygen til miljøet. Plantene hjelper til, men hovedkilden er noe som kalles "elektrolyse", som er elektrisitet fra solcellepanelene som spalter vann til oksygengass.

Vi skal bruke droner og moon rovers til å bygge en måneleir. Vi skal bruke sterk plast og metaller. Vi trenger denne typen materialer fordi metaller kan strukturere leiren, og plast kan brukes til å lage noen små og viktige deler. Vi vil bruke plast til deler som har elektriske komponenter for å unngå elektrisk brann. Det er lett å finne metaller på månen gjennom gruvedrift.

Først skal vi dekke til måneleiren vår med luftsluser for å holde luften inne. På grunn av basens beliggenhet er vi godt beskyttet mot meteoritter. Strålingen fra verdensrommet vil bli motvirket av de tunge blyveggene som omgir basen. Vi har også tenkt på astronautens mentale og fysiske velvære. For at astronautene skal ha det bra både mentalt og fysisk, kan vi ha et fellesområde der folk kan henge og trene sammen.

Hverdagen til en teknisk astronaut starter klokken 6 om morgenen (lokal tid). Han våkner og gjør seg klar for dagen. Den vanlige rutinen er å pusse tennene, vaske kroppen, ta på seg uniformen og så videre. For å være så effektiv som mulig får han bare lov til å dusje annenhver dag. Han får frokosten sin fra kantinen på Commons. Etter at han har gjort seg klar til morgenen, har han en videokonferanse om morgenen. Her får han vite hva han skal gjøre i løpet av dagen, og han diskuterer kort ulike ideer for arbeidet sitt. De tre måltidene er fordelt mellom og i løpet av dagen. Ingeniørarbeidet utenfor rombasen foregår om morgenen og ikke sent på dagen, da temperaturen endrer seg for mye senere på dagen. Etter ingeniørarbeidet spiser han lunsj. Deretter har han tid til å slappe av for seg selv, før han går til treningssenteret etter å ha fordøyd maten godt. Trening er viktig for astronautens velvære, så han trener i omtrent to timer. Han har fortsatt ingeniørarbeid å gjøre inne på basen, og tenker ut ideer for å løse problemer. Når det er gjort, spiser han middag og har fri til å ringe familien, se på utsikten og gjøre det han vil for å avslutte dagen.