Basen vår er bygget i nærheten av Tycho-krateret. Etter vår mening vil astronautene ha gode forhold for forskning her. Denne leiren er utformet slik at alle deler av missilene som lander her, kan brukes. Noen vil bli brukt som servicemoduler. Vi vurderte dimensjonene til Falcon Heavy-bæreraketten. Modulene er avrundet. I 3D-modellen av prosjektet finner vi rommene som er nødvendige for basen på månen. Vi håndterte kommunikasjonen ved å plassere en senderdel med en parabolantenne for tilkobling til jorden og en mast med en sender for lokal tilkobling på basen. Vi tok også vare på astronautenes helse og tildelte prosjektet en legemodul. Vi sørget også for resirkulering av vann og mye mer. Det kan ikke være mangel på vogner for innsamling av prøver og transport av astronauter. Det meste av utstyret er redundant (doblet eller tredoblet) for å øke sikkerheten. Vi har oppfunnet aquaponics for dyrking, noe som vil forenkle produksjonen av mat og luft. Også på månen bane flygende satellitt for kommunikasjon og fotografering.

Nær månepolene

Vi ville lage basen like nordvest for Tycho-krateret. Der er det gode lysforhold. Det er nær et krater for geologisk utforskning. Det kan være forskjellige typer bergarter, så det kan være innhold av frossent vann. Det er også den delen av månen som vender mot jorden, og som er synlig fra jorden, noe som vil være bra for kommunikasjon. Det ville være bra å bygge et strålingsbeskyttelse der. Vi tror også at det er et veldig bra sted for forskning. A.C. Clark anså det også som et godt sted :).

Vann er svært viktig for å overleve på Månen. Derfor regnet vi med at vannet ville bli utvunnet. Alt vann som er hentet ut, må først sjekkes for skadelige stoffer. For hvis de finnes i vannet, kan astronautene bli slått ut av sykdommer, og det kan være dødelig. Derfor modellerte vi medisinmodulen for å redusere risikoen for at astronauten for eksempel ikke blir behandlet. Vanntanker (overflødige) er plassert ved siden av vannresirkuleringsenheten. Det er svært viktig å resirkulere vannet og sørge for at det kan drikkes (de samme prosessene som på ISS). Ved å resirkulere vann kan vi oppnå et betydelig lavere forbruk. Men en del av vannet må inn i drivhuset, som tar bort noe av det, men så går det tilbake i kretsløpet gjennom mat.

Mat er svært viktig for astronauter. Derfor planla vi å kombinere plantedyrking og fiskeoppdrett i kombinasjon med aquaponics. Vi innså at fisk lager gjødsel, og derfor ønsket vi å bruke det. Under arealet for plantedyrking har vi et akvarium, hvorfra vi pumper vann med gjødsel til plantene. Drivhuset er utformet slik at deler av rakettene som ikke tar av fra månen, kan brukes. Vi forventer at råvarene vil bli transportert til dem først, og først da slipper de å importere råvarer i en måned og kan leve av å dyrke, avle og resirkulere. Drivhuset hjelper også til med å holde produksjonen av pustegass i gang, nok til de ansatte i leiren.

Elektrisitet er svært viktig for basens funksjonalitet. Vi ville bruke solcellepaneler til å generere strøm. Vi har modellert solcellepanelene slik at de passer godt inn i raketten og produserer nok strøm. Det er alltid en sentral under panelene. Av sikkerhetsgrunner er panelene plassert på begge sider av basen. Vi tenkte også på to Kilopower kjernefysiske mikroreaktorer som ville være egnet for permanent strømproduksjon. Kilopower-reaktorene har en effekt på ca. 40 kW hver. Reaktorene vil bli plassert langt nok unna kraftverket og fra hverandre og forbundet med strømkabler. Kablene leder strøm til tavlene og fra dem til de enkelte enhetene. Batteriene i lageret vil være hydrogenbatterier med membran - de er enklest å transportere. Batterilageret skal også fungere som ladestasjon for rovere, roboter og andre enheter. Basens kontrollsystem vil optimalisere energiproduksjon og -forbruk.

Luft er en viktig del av basens beboelighet. Vi antar at månen inneholder vann i bergartene. Ved elektrolyse får man oksygen og hydrogen. I kombinasjon med et kunstig drivhus vil det da være mulig å kontinuerlig etterfylle oksygen og opprettholde pustende regenerert luft. Basens tekniske økosystem er bygget på hydrogen og oksygen - for eksempel batterier, slik at disse to komponentene er tilgjengelige i tilstrekkelige mengder i tilfelle problemer med for eksempel produksjonen. Basen vil bli utstyrt med klimaanlegg, som også vil rense og varme opp luften til riktig temperatur. Et overgangskammer med regolittstøvavsug vil være tilgjengelig for overgangen fra det ytre miljøet. Klimaanlegget vil alltid være minimalt doblet i en reservekonfigurasjon.

Leiren vil hovedsakelig bli bygget av roboter. Hull for å bygge underjordiske konstruksjoner (på grunn av stråling) vil bli gravd ut ved hjelp av eksplosiver. De opprettede kratrene vil deretter bli justert. Deretter vil robotene begynne å forberede veggene i de kunstige hulene ved hjelp av 3D-printing, som så vil bli dekket av regolitt ved hjelp av en robotbulldoser. Veggmaterialet vil være regolitt behandlet med mikrobølger eller varme fra reaktorene og andre prosesser. Inne i hulene vil det være en oppblåst lufttett struktur. Den andre typen vil være deler som kan brukes en gang for transport - deler av raketter, som også vil bli koblet sammen og inkludert i regolitten på samme måte. Høyden på materialet over basen vil være tilstrekkelig til å motstå kosmiske stråler. Det tryggeste stedet vil være det dypeste rommet ... f.eks. i tilfelle et solutbrudd.

Astronauter skal selvfølgelig utføre hygiene så snart de har sovet. Deretter har de mulighet til å spise noe godt og næringsrikt til frokost. De neste timene skal astronautene jobbe med forskning i laboratoriet og undersøke prøver. Deretter skal de ha en treningsøkt på en time. Deretter foreslår vi at de tar en pause, og så skal de gå ut av beskyttelsesrommet til månens overflate. Først sender de forskningsresultatene og de viktige følelsene sine til en kontrollstasjon på jorden. Deretter kan de samle inn prøver ved hjelp av rovere som hjelper dem med å transportere dem raskere. Deretter kan de bruke tre teleskoper (som fungerer som optiske interferometre) som gir bedre og mer detaljerte resultater enn andre på jorden. Etter vår mening er dette en svært fordelaktig tilnærming for Månen. Deretter må de stoppe ved kommunikasjonssenteret der de sjekker hele systemet. De vil også sjekke sendestasjonen, som tilfredsstiller kommunikasjonen på Månen og med Jorden. Parabolantennen brukes til retningsbestemt radiokommunikasjon med Jorden. Det er også et fyrtårn på toppen - synlig også fra jorden. Deretter stopper de i en resirkuleringsstasjon der de resirkulerer alt de trenger ... vann, avfall osv. De skal også ha 1,5 times kondisjonstrening om kvelden, og deretter spiser de nok, gjør sin hygiene og kan legge seg til å sove.