Et prosjekt med et futuristisk utseende som tar i bruk teknikker og en helhetlig, levedyktig og sammenhengende struktur. Det er enkelt for øyet og kaster et lys i enden av tunnelen for dem som virkelig forstår det.
Vi ønsker å bekjempe all motgang som månen kan by på, slik at oppdraget blir mer komfortabelt, trygt og gjennomførbart for astronautene. Vi velger å bosette oss på en av polene, fordi disse stedene oppfyller de største kravene for å bygge en månebase. Vi bryr oss mest om velværet til alle astronautene på dette oppdraget, og gir dem en del av månebasen med det formål å redusere effektene som et miljø med lav tyngdekraft har på menneskekroppen. Vi sørger også for en hygiene som ligner den vi har på jorden ved å tilby et spesialbad som er bygget for å fungere i et miljø med lav tyngdekraft.
Vi har bygget og designet to biler med et mål som er svært viktig for dette oppdraget. Vi sender også et satellittsignal til astronautene våre ved hjelp av en allerede godt utforsket metode som er nesten idiotsikker. Astronautene vil bli forsynt med oksygen gjennom beholderne som er anskaffet tidligere. De har en spesiell ventil som måler og regulerer oksygennivået i basen. Det er viktig å ha en stabil kilde til biologisk føde.
Resten av hovedformålet med basen er fritid, arbeid og organisering av hovedelementene i dette oppdraget.

Vi skal bygge basen vår på sydpolen i et krater med et litt flatt sentrum.
Her kan vi være i nærheten av en iskilde som vi smelter, filtrerer og lagrer for senere bruk i astronautenes hverdag.
Astronautene kommer til å oppholde seg i et krater og dermed oppnå mer kontrollerte og behagelige temperaturer for menneskelig overlevelse på månen.

Teknikker: Som teknikk har vi benyttet 3D-printing, D-form. Det er en digital byggemetode som benytter en 3D-printer for arkitektur til å bygge hele bygninger i målestokk. Dette var mulig takket være en teknikk for deponering av materialer som gjør det mulig for strukturen å være selvbærende under byggingen.
Design: Vi har valgt en kontaktledningsform som ligner på en geometrisk bue. Denne formen gjør det mulig for bygningen å fordele alle krefter til basen. Med denne formen får vi en mye sterkere og mer stabil konstruksjon.
Materialer: For å konstruere basen vår vil vi bruke en blanding av meteoroider og steiner. En oppblåsbar kapsel, som er enkel å montere og har høy holdbarhet i et miljø på månen.

Månens overflate er dekket av steinfragmenter og støv, såkalt regolitt. Dette materialet blandet med harpiks skal brukes til å bygge månebasen for å beskytte den best mulig mot stråling, asteroider og andre trusler.
For å beskytte astronautene mot de ekstreme temperatursvingningene har vi brukt en type svart harpiks som absorberer varme og holder temperaturen i basen stabil.
I tilfelle skader på strukturen, vil astronautene ha med seg autonome roboter som reparerer eventuelle strukturelle skader.

For å produsere vann bruker vi en stasjon som smelter og filtrerer isen som tidligere ble kuttet i biter, og lager drikkevann som astronautene kan drikke.

For maten velger vi å bygge en gård med et hydroponisk system, som er en teknikk som kun krever vann og mineraler for å dyrke planter. Denne vannholdige løsningen renner deretter gjennom rørsystemer som fører til stedet der astronautene skal plante frøene. Plantingene vil være begrenset til lavtliggende grønnsaker som kål, salat, urter, jordbær og annet.

For å produsere energi vil vi bruke den berømte solenergien til å drive basen vår, slik at vi kan bruke alle instrumentene og dingsene våre. Vi plasserer solcellepanelene på strategiske steder slik at de får høyest mulig effektivitet. Energien som produseres av solcellepanelene, går gjennom en transformator og lagres i batteriet. Derfra vil den bli distribuert til hele basen. Vi har også en energiteller for å måle forbrukt energi.

For å ha oksygen i basen vår vil det være oksygenbeholdere lagret i basen. Disse kanonene sender ut oksygen til basen når oksygentrykket er lavere enn ønsket, og de stopper når trykket er på riktig nivå.

Hovedformålet med å bygge månebasen er å analysere og samle inn nytt land/jordsmonn for utforskning av mineraler, og for å muliggjøre fremtidige turer til månen, der astronautene vil kunne oppholde seg i en lengre periode, vil basen vår gi dem grunnleggende levekår.
Denne basen vil også gjøre det mulig for astronautene å nå vitenskapelige mål. Forskerne bruker simulert måneregolitt og eksperimenterer med ulike blandinger for å finne en prøve med riktig konsistens. Holdbarhetstester viser at prøvene tåler temperaturer opp til 114 grader og ned til -80 grader Celsius, noe som selvsagt krever mer testing. Derfor sørger vi for at det er tilstrekkelig til byggingen av månebasen.

Helt fra vi var små har månen vært en kilde til nysgjerrighet. Hva er månen? Har den vann? Er det mulig å leve der? Vel, noen av disse spørsmålene er allerede besvart, mens mange andre ennå ikke er utforsket, og det er denne nysgjerrigheten som skal danne grunnlaget for basen vår.
En dag på basen starter med at vi våkner, drikker en kopp kaffe og betrakter vår vakre planet fra månens perspektiv. Når de grunnleggende behovene er dekket, kan astronautene gjøre det de er best til, nemlig å undersøke og begynne å svare på visse spørsmål. I det 21. århundret ser det ut til at besøkene til månen kommer nærmere for hver dag som går, så astronautgruppen vår har en plikt til å finne et godt sted der vi kan parkere romskipene våre. På det vitenskapelige planet har vi fortsatt spørsmål som må besvares. Det faktum at vi tror at det finnes vann i fast form, fører til spørsmål som hvordan vannets kretsløp er, og om det kan finnes vann i flytende form. Selv om det har forekommet vulkansk aktivitet på månen, vet vi fortsatt ikke når det skjedde, og vi kjenner heller ikke månens eksakte alder. Og har månen aktive tektoniske plater? Å besvare disse spørsmålene var et av astronautenes mål.
Med så mye å gjøre må astronautene våre hvile, så de må trene for å holde musklene i gang, noe som er svært viktig når man er på månen. De har også bøker og behagelige steder å lese. Ved lunsj- eller middagstid må astronautene bruke det de har dyrket og rasjonalisere maten. De bruker denne tiden til å sosialisere og opprettholde en menneskelig kontakt, noe som er viktig for det mentale velværet. Hver dag må astronautene sende studiene sine til jorden, slik at vi på jorden kan bidra til å dele denne kunnskapen. På fredag var det et møte mellom astronautene og støtteteamet på jorden for å gjøre opp status og diskutere enkelte problemer.
Når dagen var omme, snakket astronautene våre med familiene sine, og det ble en stund med mental og fysisk avslapning. Tross alt, hvis en dag på jorden er vanskelig, vil en dag på månen være enda vanskeligere.