Måneleirprosjektet vårt har som mål å bidra til vitenskapelig forskning og eksperimenter som vil gi oss mer informasjon om universet vårt. Denne basekonstruksjonen vil gi oss alt vi trenger å vite for å kunne kolonisere satellitten vår og andre planeter. Basen består av en halvkuleformet hoveddel med en diameter på 9 meter og en høyde på 2,5 meter, og tre rom med en diameter på 5,5 meter og en høyde på 2,3 meter. To av disse rommene inneholder soverom, toalett og treningsrom. Det største og sentrale rommet brukes til lagring og laboratoriebruk. I tillegg har basen et drivhus med en diameter på 13 m og en høyde på 2,4 m, samt åtte solcellepaneler og et kilowattsystem. Vi mener at basen vår er både tilstrekkelig og effektiv og vil gi astronautene et trygt opphold.

Vi har til hensikt å bygge månebasen på månens sørpol. Vi har valgt denne plasseringen fordi det gir tilgang til islagt vann som er lagret der. Men hovedgrunnen til at vi velger sørpolen for månebasen, er at den er permanent eksponert for sollys, noe som er viktig for å forsyne oss med solenergi.

Til byggingen av basen skal vi bruke materialer og utstyr fra jorden, samt materialer som finnes i månens undergrunn. Med spesielle romskip skal vi transportere utstyr og roboter som skal arbeide med å sette sammen de ulike delene av basen. Hovedmaterialet som basen og hovedsakelig den innvendige rammen skal bygges av, er aluminium. Regolittbiter, spesialdesignet av store 3D-printere, skal brukes til å lage et ytre skall. Alle deler av basen vil bli beskyttet mot stråling av en overflate laget av teflon og titan. Alle rom vil også bli dekket med et lag månejord for ekstra beskyttelse.

Først og fremst har vi bestemt oss for å dekke månebasen med et lag månejord, som vil beskytte astronautene mot den konstante strålingen fra solen og det dypere verdensrommet. Dette vil også beskytte astronautene mot ekstreme omgivelser som ekstremt høye og lave temperaturer. I tillegg vil basen bli dekket av et skjold laget av titan og teflon, som vil dekke alt annet enn solcellepanelene og gi beskyttelse mot både stråling og meteoritter.

Vannet skal skaffes til veie ved å utvinne og smelte isvannet som finnes på månens poler. Etter at isen er utvunnet, skal den overføres til en beholder der den utsettes for høye temperaturer, slik at isen smelter. Vannet som produseres, filtreres og ledes deretter gjennom rør som forsyner basen med rent vann. Et vannsystem som resirkulerer fuktighet fra urin, svette og åndedrett, vil selvfølgelig bli brukt for å dekke alle behov for vann.

Maten vil bli dyrket av botanikere i drivhuset. Det vil bli avlinger av næringsrike grønnsaker og frukt som spinat, gulrøtter, brokkoli, kål, epler med mer. Disse vil bli dyrket i et hydroponisk system, men senere planlegger vi å dyrke dem i månejord hvis det er mulig. For å dekke astronautenes behov for protein og fett vil romskipene levere mat i rør, for eksempel kjøtt, pasta og noen ganger til og med desserter.

Bruk av solenergi vil være en tilstrekkelig måte å skaffe elektrisk kraft på. Det er imidlertid ikke nok å bruke solcellepaneler som energikilde, for det trengs mye mer strøm for å lyse opp alle rommene og for å gi lys til drivhuset. Løsningen på dette er bruk av kilopower-metoden, små, lette fisjonskraftsystemer som kan levere opptil 10 kilowatt elektrisk kraft kontinuerlig i minst 10 år.

I begynnelsen vil komprimert luft med nødvendig nitrogen og oksygen bli hentet fra jorden. Senere skal oksygenet utvinnes av vannisen ved hjelp av en elektrolyseprosess, der vannet som smelter fra måneisen, deles opp i oksygen som kan pustes inn, og hydrogen som kan brukes som drivstoff. Oksygen vil også bli utvunnet av månejorden ved hjelp av en metode som kalles smeltet saltelektrolyse. I tillegg vil plantene i veksthuset omdanne karbondioksid til oksygen.

Månebasen vår er hovedsakelig laget av vitenskapelige grunner. Vi trenger å lære mer om månen, noe som på sikt kan gi oss mer informasjon om universet og vår eksistens. Oppholdet vårt på månen har også som mål å bringe grunnstoffer som Hydrogen-3 tilbake til jorden, der det finnes svært lite av det, for å skape nye miljøvennlige energikilder. I fremtiden, etter at vi har forsikret oss om at alt er klart for en videre ekspansjon av kolonien vår, vil den nødvendige konstruksjonen bli utført slik at det blir mulig å bo på månen. Til å begynne med vil det selvfølgelig bare være mulig å bo på satellitten vår som turist, siden det vil være dyrt å reise dit.

Hver dag vil minst halvparten av astronautene være våkne i nødstilfeller, mens de andre sover. Når resten våkner, går de våkne astronautene til ro. Resten av rombesetningen må fullføre mange forskjellige oppgaver. Først får alle frokost. Senere skal en del av mannskapet sjekke at alle systemene fungerer som de skal, mens de andre skal klargjøre alt i laboratoriet for forskning. Når alt er i orden, er besetningen klar til å utføre sine oppgaver. Noen skal utføre eksperimenter i laboratoriene. Andre skal studere informasjonen som roverne har samlet inn. Etter at alle astronautene er ferdige med oppgavene sine, samles de på rommene for å diskutere funnene sine og fremtidige studieplaner, og deretter skal alle trene i treningsstudioet for å holde seg friske. Det blir selvfølgelig en ny sjekk av systemene for å sikre at alt er i orden. På slutten av dagen gjør astronautene seg klare til å sove, og resten av besetningen våkner og gjør seg klar til å fylle sine roller. Først skal en del av mannskapet overvåke roverne og programmere dem til å samle inn ny informasjon. Deretter skal botanikerne ta seg av plantene i drivhuset, sjekke om det er nok mat til basen og eksperimentere med nye avlinger. De andre skal hjelpe til med å utvinne vannisen og bringe den til basen for å legge den i beholderen. Deretter skal de sørge for at vannfiltrene er rene, og så skal de fortsette med flere eksperimenter. De samles på rommene for å diskutere, og den onde sirkelen fortsetter.