[42]

Hovedformålet med basen var å kombinere forskningsfunksjonen, sørge for sikkerhet og muligheten for et lengre opphold på månen for flere astronauter.

 Basen måtte være selvforsynt. For dette var det nødvendig å sikre riktig energikilde og sørge for tilstrekkelig med mat.

Basen består av to sammenhengende deler. Den ene delen ligger på månens overflate, den andre under overflaten.

For å beskytte mot stråling, temperatur eller meteorer er hele basen dekket med regolitt.

Den delen av basen som ligger på månens overflate består av:

- garasje for forskningsrovere som også fungerer som teknisk rom,

- solkraftverk,

- minikjernekraftverk,

- den medisinske delen,

- antenner for satellittkommunikasjon,

- eksperimentell plantedyrking.

Under overflaten er:

- plantasjer med kompost,

- datamaskin og teknisk rom,

- kjøkken og spisestue,

- soverom,

- baderom,

- treningsstudio og avslapningsrom,

- resirkulering.

Vi ønsker å bygge en base i nærheten av et sted med koordinatene N 79 30 0.00 W 46 30 0.00.

Nordpolen, nær kratrene: vest for Mouchez, sørøst for Catena Sylvester, nord for Poncelet.

Sted med tilgang til naturressurser (is, mineraler og bergarter med radioaktive isotoper).

Et sted i nærheten av skyggefulle kratere der vi ville lete etter is for å samle vann.

I kraterveggene kunne man lete etter trygge groper og tunneler for å søke tilflukt uten å måtte grave tunnelen ned.

Plasseringen av basen vil gi god kommunikasjon med jorden og rundt månestasjonen og tilgang til solenergi.

Basen vil bli konstruert av komponenter og materialer levert fra Jorden.

Basiselementene vil være laget av lette, månebestandige og holdbare materialer.

De ville bli foldet ut som telt på jorden med en stor andel robotarmer og rovere.

Tilkobling av modulene måtte sikre perfekt tetthet slik at ingen luft slapp ut av basen.

Senere, etter hvert som basen blir mer utviklet, vil materialer bli hentet fra måneoverflaten.

Oppstartsbeholdningen må leveres fra Jorden. Toppet opp med is hentet fra evig skyggelagte kratere. Isblokker ville bli samlet inn av rovere. Noe av vannet vil bli gjenvunnet ved resirkulering.

Startbeholdningen måtte leveres og deretter etterfylles fra Jorden. Måneavlinger ville berike astronautenes kosthold.

Energikilden til basen og roverne vil være et sol- og minikjernekraftverk. Radioaktive grunnstoffer skal hentes fra månens overflate.

Sylindere med gassene som er nødvendige for å puste, vil bli levert fra jorden. I neste trinn vil kilden til oksygenet være avlinger.

[54]

Astronautene skulle bruke spesielle drakter under de nødvendige turene på måneoverflaten.

For å forkorte eksponeringstiden ville de bruke roverne til å bevege seg rundt i området.

Det meste av arbeidet vil bli utført eksternt ved hjelp av robotarmer, f.eks. på rovere.

Taktekking vil bli brukt i en del av basen på overflaten.

I basen ville astronautene befinne seg under månens overflate i trygge, hermetiske rom.

Astronautenes dagsrytme på månen ville være jordlignende. Men det må være godt planlagt.

Regelmessige måltider, personlig hygiene og medisinske tester vil være svært viktig.

Det ville være viktig for astronauter å bry seg om mellommenneskelige kontakter og gjensidige relasjoner. De ville tilbringe tid sammen i spisesalen, treningsstudioet og andre rom på basen.

Daglig fysisk trening vil gjøre det mulig for dem å holde seg i form.

En del av dagen gikk også med til plantedyrking. De ville systematisk sjekke den tekniske tilstanden til hele basen.

En integrert del av deres liv vil være vitenskap, forskning, planlegging av utnyttelsen av månen og planlegging av hvordan de skal skaffe byggematerialer og viktige mineraler.

Astronautene må sikres regelmessig søvn og avslapning.