En baseleir på Månen vil være det første skrittet for menneskeheten til å starte det ambisiøse og inspirerende prosjektet med å kolonisere kosmos.

AFS Moon camp er vertskap for 50 beboere som lever og arbeider i fred og ro. Personlige rom og familierom, soverom, kjøkken og restauranter samt treningssentre, idrettshaller, innendørs hager og underholdningsrom sørger for komfort og livskvalitet. Det er opprettet et vitenskapelig laboratorium og et innovasjonssenter som støtter regelmessige eksperimenter og nye vitenskapelige mål. Garasjer og rom for vedlikehold av kjøretøyer dekker folks reisebehov og videre måneutforskningsprosjekter for hele kolonien. Det finnes også et fullt utstyrt kontrollromsenter. Det omfatter et kontrollrom, en energikontrollstasjon og en luft- og vannforsyningsstasjon. Noen av bygningene, som soverommene og drivhuset, er bygget under jorden for ytterligere beskyttelse mot stråling fra verdensrommet. Andre er bygget på månens overflate. Denne blandede byggepolitikken ivaretar både sikkerhetsmessige og økonomiske hensyn.

Solcellemodulen, som er konstruert i den nærliggende dalen, er ekstremt viktig for leirens energiforsyning. Modulens design, konstruksjon, funksjonalitet og beskyttelse er derfor svært viktig for livet på månebasen. Det finnes en satellittantennemodul som dekker basens kommunikasjonsbehov, og en romhavn - et sted for oppskyting og mottak av romfartøyer - i nærheten av AFS Moon camp.

Nær månepolene

Vi har bestemt oss for å bygge måneleiren vår på Sydpolen. Basert på observasjoner i bane rundt månen er sørpolen det området på månen som er best undersøkt. Disse primære satellittundersøkelsene er viktige data for dette første månekoloniprosjektet. Det er allerede funnet mange verdifulle mineraler, blant annet is, på Sydpolen som kan brukes til installasjon og drift av månebasen. Månen er også badet i sollys i lange perioder - over 200 jorddøgn - noe som utgjør en viktig energiressurs for å drive hele basen og utstyret vårt.

Månematerialer som man vet finnes på månen, som silisium, magnesium, aluminium, mangan og titan, vil i hovedsak bli brukt til hele produksjonen. Dermed vil kostnadene for transport av materialer og utstyr til månen reduseres. Månens regolitt, overflatestøv og vulkansk pulver vil bli brukt til å lage murstein, til å bygge habitater, arbeidsplasser og alle de nødvendige modulene som utgjør måneleiren. Av den grunn vil robothender og 3D-printere bli fraktet fra Jorden. I tillegg er det planlagt å bygge det samme utstyret på basen for å dekke erstatningsbehov og videreutvikling.

Vannforekomster på månens overflate: For å skape en selvforsynt og pålitelig vannkilde på månen vil man samle inn frossent vann fra kratere som inneholder vannforekomster. Den innsamlede isen smeltes og renses ved å fjerne eventuelle andre stoffer, for eksempel giftstoffer.
Et annet alternativ kan også være å resirkulere vannavfallet vårt, på samme måte som det gjøres på ISS i dag. Følgende er trinnene i en slik prosedyre. Først samles astronautenes avløpsvann opp, for eksempel urin, svette eller til og med fuktighet fra pusten. Deretter filtreres urenheter og forurensninger ut av vannet. Sluttproduktet er drikkevann som kan brukes til å rehydrere mat, bade eller drikke.

Underjordisk drivhus: Vi skal skaffe mat ved å bygge et drivhus på månen som skal inneholde grønnsaker og frukt. Det skal graves ned under måneoverflaten, slik at det ikke blir ødelagt av kosmisk stråling og solutbrudd. Planter kan dyrkes uten jord der, ved hjelp av vannkjølte natriumdamplamper som hjelper dem å utvikle seg enda bedre.
Fraværet av avlsdyr på månen har tvunget folk til å spise kun grønnsaker og frukt. Plantebaserte måltider, som en plantebasert burger, er en mulig erstatning. Import fra jorden er sjelden og dyr. Håpet settes til fremtidige dyreoppdrettsanlegg som kan forsyne kolonien med ekte kjøtt.

● Solcellepaneler
● Elektrolyse
● Brenselceller med hydrogen

For å skaffe strøm til måneleiren vil vi hovedsakelig bruke solcellepaneler. Overskuddsstrømmen som solcellepanelene produserer hver dag, kan brukes til å lade og lagre batterier. Den kan også brukes til å dele opp vannmolekyler i hydrogen- og oksygenatomer ved hjelp av elektrolyse. I løpet av månenattene vil hydrogenbrenselceller som kombinerer hydrogen og oksygen for å produsere elektrisitet, bli brukt til å dekke månebasens energibehov.

● Elektrolyse
● Drivhus og hager

For å produsere store mengder pusteluft vil vi bruke elektrolyse til å lage oksygen, men siden rent oksygen ikke kan pustes inn, må vi blande det med andre gasser for å lage pusteluft.
Astronauter produserer karbondioksid når de puster, og dette kan fjernes ved hjelp av litiumhydroksidbeholderteknologien som ble brukt under Apollo 11-oppdraget.
Ettersom basen skal drive både et drivhus og innendørs hager, vil et toveis system sørge for at karbondioksidet som innbyggerne puster ut, tilføres plantene, mens det produserte oksygenet føres bort.

En typisk dag for beboerne på månebasen starter med personlig hygiene. Deretter spiser de frokost, det første av de tre balanserte måltidene i løpet av en dag som dekker ernæringsbehovet for et sunt liv utenfor jorden.

Etter å ha spist starter et krevende arbeidsprogram med mange oppgaver, som å utføre eller overvåke vitenskapelige eksperimenter, kontrollere basens drift og livsstøttesystemer og opprettholde kommunikasjonen med Jorden.

Dagene på månen vil være travle og utmattende, men som alle andre mennesker vil astronautene ha fritid hver dag og noen helger fri. Fritid er veldig viktig for alle mennesker, for det er den tiden man bruker til å underholde seg selv og ha det gøy. På fritiden kan astronautene se filmer, spille spill, lese e-bøker og til og med snakke med familien på jorden. Det kan også være spennende å se jorden gå i bane rundt jorden.

Mosjon er også en viktig del av den daglige rutinen til innbyggerne i månekolonien. I gjennomsnitt må menneskene i kolonien trene to timer om dagen. Utstyret de bruker, er annerledes enn det som brukes på jorden på grunn av mikrogravitasjonen. Hvis noe for eksempel veier 70 N på jorden, veier det mindre enn 10 N på månen, så hvert treningsprogram må lages på nytt. Alle står fritt til å planlegge sin egen daglige treningsplan i henhold til jobbkrav og personlige interesser.