Isemo (International Science Exploration Moon Outpost) skal brukes som et vitenskapelig forskningssenter. Basen har plass til maksimalt åtte personer og består av et botanikkrom og to sovesaler - en for kvinner og en for menn, begge med bad. Basen består også av en sentralbase, et stille bibliotek, et kommunikasjonsrom og et kjøkken med spiseplass. Vi tar sikte på å skape en fullt fungerende, selvforsynt base med rikelig produksjon av vann, oksygen og mat. Vi har kalt basen Isemo fordi hovedmålet vårt er vitenskapelig utforskning. Basen vår vil for det meste ligge under jorden for å beskytte mot stråling, og den vil bestå av oppblåsbare kupler dekket av månejord som er tett sammenpresset. Hver tredje måned vil en romferge ankomme Isemo med fire nye forskere for å begrense hvor lenge én person oppholder seg i rommet. Blant disse er en biolog, en lege, en astronom og en kjemiker. Disse personene skal bidra til gjennomføringen av ulike eksperimenter på Månen. Romfergen vil levere utstyr og noen rasjoner med romfartsmat hver tredje måned sammen med de fire nye astronautene. På jomfruturen skal vi sende opp seks roboter som skal bygge opp basen og rapportere om leveforholdene. De skal bruke månejorden, komprimere den og legge den ut som underlag for hovedbygningene som skal sendes opp senere. Robotene skal også hugge ut en del av undergrunnen til resten av basen.

Nær månepolene

Basen vår skal ligge på sørpolen i nærheten av Calvus-krateret. Vi har valgt denne plasseringen fordi krateret er omgitt av flatt land, noe som gjør det raskere og mer effektivt å bygge der. Det har også kommet rapporter fra NASAs Sophia om at det finnes vann på månen. Selv om det kan være små mengder vann (og vi dermed ikke kan bruke dette som en pålitelig vannkilde), kan dette være en grunn til å sende forskere opp dit for å se på krateret og finne ut hvordan miljøet på månen har utviklet seg, og om det finnes mer vann eller liv.

Vi planlegger å gjøre Isemo oppblåsbar for å redusere transportkostnadene og lette oppstarten. Vi begynner med hovedområdet og botanikkrommet. Deretter vil vi hver tredje måned sende opp en ny oppblåsbar seksjon sammen med astronautene. Botanikkrommet, laboratoriet og hovedrommene er de viktigste for å overleve og vil derfor bli prioritert til å begynne med. Disse rommene skal ligge på månens overflate og dekkes med komprimert månejord for å beskytte astronautene mot stråling og meteoritter. Rommene vil ha fire vinduer på toppen av kuppelen.

Vi skal forvandle astronautens urin til sterilt drikkevann. Vi vil bruke filtrering for å skille den fra gjødsel og deretter destillere den igjen og igjen slik at urinen blir renset til rent drikkevann. Vi vil også hente vann fra Jorden for å sikre at det er nok vann på Månen til helse og hygiene. I eksperimentelt øyemed vil vi utvinne vannet i Calvus-krateret ved hjelp av destillasjon og andre filtreringsmetoder.

For å dyrke mat skal vi ha et aerobt botanikkrom som skal produsere ulike planter som bidrar til et sunt kosthold. Disse plantene vil bli hentet opp fra jorden i form av frø. Vi vil også ta opp mark og fersk jord i begynnelsen for å maksimere effektiviteten av plantevekst og næring. Vi vil bruke resirkulert gjødsel for å holde jorden sunn og plantene fornøyde. Vi planlegger å dyrke planter som spinat, brokkoli, poteter, agurk og gulrøtter. Av frukt planlegger vi å dyrke jordbær og blåbær.

Kraftforsyningen vil bestå av 200 solcellepaneler i 75° vinkel og en atomreaktor. Disse vil til sammen produsere 10 megawatt hver 12. time. For å gjøre atomreaktoren mer effektiv vil vi bruke aluminium og smeltet jern. Denne kraften kan gi oss den elektrisiteten vi trenger for å lade basen og roverne. Vi vil bruke solens kraft til å forkoke maten gjennom dagen og natten for å redusere effektuttak og overspenninger. Vi vil bruke en elektrisk solcelledrevet mikrobølgeovn til å varme den opp igjen.

Gasser som kan pustes inn, vil bli lagret i kryogeniske tanker. Disse vil gjennomgå elektrolyse, som skiller hydrogen og oksygen. Dette kan imidlertid ikke gjøres på romfergen fordi hydrogen er brannfarlig. Derfor vil vi også benytte oss av en syntetisk bergart som kalles zeolitt. Når kabinviftene blåser, fester vann og oksygen seg til zeolitten. Zeolitten kan lades opp igjen ved å varme den opp og utsette den for vakuumet i rommet. Zeolitten filtrerer nitrogen fra luften og gir en høy konsentrasjon av oksygen. En Sabatier-reaktor skal brukes til å resirkulere hydrogen og karbondioksid. Metanet som produseres, pumpes over bord.

Dagen starter med at astronautene våkner kl. 7.30 og reder opp sengen. Alle astronautene tar en dusj, noe som er obligatorisk for at basen ikke skal bli smittet og holdes ren. Mellom kl. 8.30 og 9.00 spiser astronautene et måltid bestående av frukt og stekte poteter fra botanikkrommet. Mellom kl. 9.00 og 10.30 går astronautene gjennom basen og sjekker at alt er i orden og rent. Mellom kl. 10.30 og 13.00 har hver astronaut en individuell vitenskapsøkt for å utvikle seg innenfor sitt spesifikke fagområde og holde seg oppdatert på den nyeste forskningen. Mellom kl. 13.00 og 14.00 har astronautene fri og kan lese bøker i biblioteket, prate med familien og spise en liten matbit. Mellom kl. 14.00 og 15.30 går astronautene tilbake til laboratoriet og jobber med datainnsamling og utforskende analyser. To astronauter drar deretter til kommunikasjonsbygningen for å se etter meteorer og rapportere tilbake til hovedkvarteret. Ytterligere to astronauter skal lage mat til neste dag. Ytterligere to astronauter skal drive jordbruk, og de to siste astronautene skal reparere eventuelle ødelagte roboter. Hvis en rakett lander, er det de som ønsker de nye astronautene velkommen. Dette skjer vanligvis mellom kl. 15.30 og 17.30. Deretter spiser astronautene middag og leser en bok mellom kl. 17.30 og 19.00. Deretter tar de en dusj og legger seg kl. 20.30.