Måneleiren vil bestå av flere moduler (hver med sitt eget formål) der folk kan bo. Det er to bikakeformede moduler. Hver av dem er delt inn i fem seksjoner. Disse seksjonene kan isoleres fra hverandre og romme forskningsrom, oppholdsrom for astronautene (sove- og fritidsrom) og sportsutstyr som tredemølle.

Den store runde modulen som forbinder de to bikubeformede modulene, er kommunikasjonssenteret som sørger for forbindelse til jorden og robotrovere på månens overflate, og inneholder en gigantisk hage der det dyrkes frukt og grønnsaker.

Månebasen har også en stasjon for måneroverne der de lagres og lades. Formålet med roverne er å lete etter liv på denne naturlige satellitten. Til slutt er det en oppskytingsrampe der raketter kan ta av. Raketten fungerer automatisk og reiser mellom jorden og månen for å sende forsyninger til astronautene på månen. I tillegg har måneleiren to observatorier.

Måneleiren vår skal bygges ved siden av Shackleton-krateret, som ligger på månens sørlige halvkule ved månens sørpol. I motsetning til andre deler av månen, som opplever to uker med sollys og to uker med mørke, mottar området rundt Shakleton-krateret konstant sollys. Dette gjør at solcellepanelene som er montert på måneleiren, mottar en jevn strøm av solstråler og forsyner leiren med strøm uten å være avhengig av batterilagring. En annen grunn til å bygge måneleiren i nærheten av krateret er den moderate temperaturen i dette området.

Ettersom vi ønsker å beskytte måneleiren og begrave den under månejorda, vil den første utfordringen være å grave et gigantisk hull i bakken. Å bygge måneleiren er langt fra lett å håndtere. Til å begynne med må vi ta med store maskiner og teknisk utstyr fra jorden. Etterpå kan vi for eksempel bruke en 3D-printer til å skrive ut blokker av månejord til veggene i måneleiren. Vi formet oppholdsrommene sekskantede fordi det er en veldig sterk form og fyller rommet effektivt uten å kaste bort plass mellom seksjonene.

Til tross for de iboende farene ved miljøet på månen, er måneleiren vår utstyrt for å beskytte astronautene. Leiren er begravd 10 meter under overflaten, noe som gir et naturlig skjold mot skadelig UV-stråling og røntgenstråler fra solen under utbrudd. På denne dybden er basen også beskyttet mot den brennende solvarmen når månens overflate vender mot solen. I tillegg er leiren trygg mot meteorer. Ved å være begravd under månens overflate gir leiren astronautene et trygt sted å bo.

I likhet med astronautene som er stasjonert på ISS, må også mannskapet i måneleiren resirkulere vannet sitt. For å holde seg hydrert må astronautene resirkulere urin og svette. Et system av filtre og kjemiske reaksjoner er nødvendig for å muliggjøre dette økosystemet. Videre kan isvannet på månen påvises fra kratrene og gjenbrukes til videre vannforsyning.

Til å begynne med må maten hentes fra jorden. Alger kan senere brukes til å produsere oksygen i tillegg til å mate mannskapet vårt. Det store planteavlsrommet i midten av stasjonen vår skal være en forbindelse mellom astronautenes habitater og en felles mat- og luftgenerator.

Vi monterte solcellepaneler rundt måneleiren vår som skal generere strømmen vi bruker til måneleiren vår. Solcellepanelene kan roteres for å sikre energieffektiviteten.

Med elektrolyse av vann kan vi levere oksygen til astronauter. Som nevnt ovenfor er alger og planteavlsrom ytterligere viktige ressurser for å skaffe luft til mennesker. En annen interessant tilnærming er utvinning av oksygen fra månejord.

Den viktigste grunnen til å sende astronauter til månen er å utvide menneskenes horisont og øke den vitenskapelige kunnskapen om universet.

Astronautene skal undersøke månens jordsmonn for å finne ut hvordan månen er bygd opp og lære om dens historie. Siden det ikke er noen annen menneskelig aktivitet på månen eller noe kunstig lys, har astronautene bedre mulighet til å overvåke kosmos og oppdage stjerner, planeter og galakser. De kan også bruke teleskoper stasjonert i måneleiren til å oppdage meteoritter eller asteroider på vei mot Jorden. I fremtiden, når måneleiren er etablert, kan det finnes flere bruksområder for den. For eksempel kan den brukes til å tiltrekke turister til månen. Inntektene fra turistturene kan brukes til å finansiere ytterligere forbedringer av leiren, for eksempel innkjøp av mer vitenskapelig utstyr.

07:00 - våkne opp og treningsøkt

08:00 - forberede frokost ved å klemme mat ut av en pose og skrive ut ny mat fra 3D-skriveren til lunsj

09:00 - ha en samtale med jorden om ukens forskningsprogram

10:00 - systemvedlikehold slik at måneleiren er i stand til å opprettholde liv

12:00 - spis den 3D-printede lunsjen med et besetningsmedlem

13:00 - reparere ødelagt utstyr

17:00 - 20:00 - trening og treningsøkt

20:30 - spise middag med mannskapet

21:30 - ringe familien på jorden og skrive noe i måneleirdagboken