[42]

I vårt prosjekt forsøkte vi å utforme alt så detaljert som mulig. Vår base inkluderer følgende moduler: Boligmodul, lagringsmodul, instrumentmodul, laboratorium, hydroponisk modul, forbundet med korridorer. Vi designet to luftsluser, en stor og en liten. Den store har en dokkingport for 2 rovere. Vi har 388,4 m3 med trykksatt område. Basen vår har også integrerte lagringstanker: O2-tank = 0,74 m3 (T < -182,962 °C) N2-tank = 1,5 m3 (T < -195,8 °C) CO2-tank = 0,52 m3 (T < -78,46 °C) H2-tank = 2,82 m3 (T 0 °C).
Living-modulen fungerer som soverom, treningsstudio, kjøkken, MCC, dusj, møterom, utstyrt med H20-tanker.
Instrumentmodulen inneholder en issmeltemaskin, elektrolysator, 3D-skriver, datamaskin, batterier, vannrenser.
Laboratoriet tillater fysiske, kjemiske og medisinske eksperimenter.

Basen skal ligge på Månens sørpol. Som du kan se på bildet nedenfor, har vi tre strategiske punkter, som alle ligger under solen for maksimal solenergiproduksjon, i godt terreng og med store isforekomster. Selve basen vil ligge mellom tre av Månens bemerkelsesverdige kratere: Shackleton, de Gerlache og Sverdrup. På den måten, hvis ett krater mangler is, er de andre kratrene fortsatt tilgjengelige.

Vi vil bruke kommersielle fraktoppdrag for å sende ubemannede sonder til månen, med alle materialer og ressurser som trengs for å sette opp basen. Disse sondene vil grave ut huler der vi vil plassere modulene våre. Etter astronautenes ankomst vil det grunnleggende allerede være klargjort. Vi vil bruke selvoppblåste moduler, lik de som brukes på ISS (BEAM), laget av kevlarlignende materialer eller karbonfibre. Etter å ha blåst opp modulene skal astronautene plassere et aluminiumsfundament slik at modulene kan settes opp. Astronautene vil deretter begynne å bringe inn deler av systemene, som datamaskiner, vanntanker, rør, ledninger osv. Noen store deler, som kjøkkenet eller 3D-printeren, vil være modulære fordi de ikke kan monteres gjennom gangene. Etter dette vil basen være fullt operativ.

For å skaffe litt vann til astronautene i starten av programmet vil vi bruke kommersielle fraktoppdrag. Vi trenger vann til tre ting: Hydroponisk modul, menneskelige behov og elektrolyse. For å skaffe vann til et langvarig oppdrag skal vi bruke månens is. Etter å ha smeltet isen og filtrert vannet via et lite partikkelfilter, vil vi kunne bruke dette vannet til våre behov. Vi vil også filtrere menneskelig flytende avfall.

For å skaffe mat til astronautene har vi, etter å ha rådført oss med ernæringseksperter, laget en hydroponisk modul som kan gi alle nødvendige næringsstoffer til hele mannskapet. Modulens funksjoner inkluderer hydrauliske paneler for enkel tilgang til plantene, lys som gir de spesifikke bølgelengdene som trengs, aktivt vannsirkulasjonssystem, nøye konstruert luftsirkulasjon og optimal simuleringstestet form for å motstå eventuelle trykkforskjeller på grunn av den store mengden månejord som veier ned på modulen.
Plantefordelingen etter område er som følger: 13.33% sukkerrør, 13.33% grønnsaker, 6.66% belgvekster, 66.66% urter, alger, gjær.

Elektrisitet vil bli levert av to reaktorer på 10 kW hver, samt solcellepaneler med et areal på 76,8 m2, som produserer mer enn 18 kW høstet solenergi. Denne energien vil bli lagret i batterier som hver kan inneholde 28 kW.

For å holde miljøet trygt for mennesker vil vi ha en datamaskin som overvåker trykk, CO2, fuktighet og O2-nivåer. For langvarige oppdrag vil vi bruke vannet fra månens is til å skaffe det nødvendige oksygenet via vannelektrolyse (elektrolysatoren er inne i instrumentmodulen). Plantene vil også gi en liten, men brukbar mengde oksygen gjennom sin fotosyntese.

[54]

Det er flere faktorer som påvirker astronautenes sikkerhet, og vi har tatt for oss alle disse:
Tilfluktsrommet vil være beskyttet mot meteoritter av selve jorda, ettersom basen vår er bygget under bakken. Dette løser også problemet med romstråling, ettersom laget også er tykt nok til å løse dette problemet. Dette har også den fordelen at det er en billig løsning, ettersom det ville være svært kostbart å bygge et tilstrekkelig dekke.
Vi vil beskytte tilfluktsrommet mot det slipende støvet ved hjelp av godt konstruerte luftsluser, som også forsegler den innvendige kunstige atmosfæren fra utsiden. Luftsirkulasjons-/ventilasjonssystemet overvåker også trykknivået nøye for å varsle mannskapet om eventuelle trykklekkasjer i god tid.
Vi er klar over at månejorda egentlig er en stor kjøleribbe. Derfor overvåker og opprettholder vi hele tiden temperaturen inne ved hjelp av luftsirkulasjonssystemet.

En gjennomsnittlig dag for mannskapet vårt skal starte i boligmodulen, som inneholder alle verktøyene for morgenrutinene deres. Dagens program vil bli sendt fra Jorden og presentert på et morgenmøte. Etter å ha gått gjennom systemsjekken vil astronautene forberede seg på EVA. Den nye xEMU vil gi astronautene muligheten til å gjennomføre daglige EVA-er på en enkel måte. På disse EVA-ene vil astronautene for det meste utføre utstyrssjekker utendørs hvert par dager. Selv om vårt elektroniske system overvåker alle uregelmessigheter, er det i mannskapets interesse å foreta reelle kontroller regelmessig for å oppnå optimal sikkerhet. Etter dette vil astronautene begynne å jobbe med studiene sine på månen. Langdistanseekspedisjoner vil bli utført på romrovere, der utpekte besetningsmedlemmer vil samle inn ulike prøver av objekter på måneoverflaten, selv om besetningens hovedmål for EVA-er vil være å samle inn is fra tidligere utvalgte måneisforekomster. Disse isprøvene vil bli brukt videre til vitenskapelig forskning og gi midler til ISRU. To grupper vil bli sendt til to forskjellige kratere med isforekomster. Hver gruppe vil få ordre om å dra tilbake til basen så snart de har samlet inn minst 200 kg is. Steinene som samles inn på ekspedisjonene, vil senere bli studert i basens laboratorier. Hele mannskapet vil bestå av fire astronauter. Hver astronaut vil ha et bestemt yrke i mannskapet, og vil ha et sett med spesifikke oppgaver å utføre:
Det første besetningsmedlemmet skal være kommandanten, som leder mannskapet, en pilot, vitenskapelig spesialisert i kjemi.
Den andre vil være besetningens lege, som vil være nødvendig i tilfelle medisinske nødsituasjoner, som vil fungere som medisinsk forsker eller som besetningens psykolog.
Den tredje skal være plantebiolog og drive forskning og ta vare på avlingene.
Sist, men absolutt ikke minst, vil det fjerde medlemmet være en elektroingeniør som tar seg av utstyret og enhetene på basen.
Astronautene skal utføre ulike øvelser i tre timer i et eget treningsstudio for å unngå muskelsvinn og benskjørhet. Astronautene vil deretter sende en daglig rapport med en aktivitets-/eksperimentlogg. Når de er ferdige, vil astronautene ha litt fritid til overs til å sjekke e-post fra familiene sine på jorden, besøke terapeuten på basen, spise middag og gjøre andre fritidsaktiviteter. Om natten vil de ha 10 timer til å hvile.