[42]

Vår Moon Camp er en praktisk og utvidbar base for to til tre personer. Det var viktig for oss å tilnærme oss oppgaven med nye kreative tilnærminger, men alltid holde oss innenfor det muliges grenser. Vi ønsket også en mest mulig effektiv konstruksjon av basen, som er bygget av få ressurser, men som også beskytter astronautene. Månebasen vår fokuserer også på ressursutnyttelse på stedet (ISRU), noe som tydelig fremgår av beliggenheten og byggematerialet som brukes. Men vi ønsket også å revurdere måten å bygge opp basen på med våre leirutvidelser i dørkarmen. Det viktigste poenget er astronautens helse, og derfor har vi integrert retreater, naturlig lys og dermed skapt en sunn livsstil for astronautene våre.

Vi ville bygge måneleiren på månens sørpol. Et godt sted ville være kanten av Shackleton-krateret, for der ville det være 80-90% opplyst av sollyset. Dette ville garantere oss energi. Samtidig ville vi ha tilgang til en av de største vannressursene på månen. Temperaturen når heller ikke de daglige ekstreme temperaturene på ekvatoriale breddegrader. Dette ville muliggjøre lengre ekspedisjoner og flere muligheter til å arbeide ute på måneoverflaten. ICE kan smeltes til forhåpentligvis drikkbart vann. Du kan også skille ut oksygen og hydrogen fra vannet og bruke det til pustbar luft og drivstoff. Det ville være kommunikasjon gitt fordi astronomiske radiobølger kan opptre i brukbare frekvenser der. Malmer kan gi flere muligheter for 3D-printing. Til slutt ville dette stedet være rist og gi en vakker utsikt over jorden.

Den nevnte byggingen av basen vår vil foregå i to faser. I den første fasen gjøres alt automatisk og av roboter. I den første tilnærmingen ankommer en 3D-printerrobot med et antall "blobs". Disse blobbene er oppblåsbare kupler med en tynn membran og integrert ventilasjonssystem. Den mobile 3D-printerroboten forbereder en blanding av månestein og skaper et solid og beskyttende belegg. Det er viktig å merke seg at området for 3D-utskrift er bygget litt perous. I den andre fasen lander astronautene i landeren, der 3 "dørkarmer" er festet. Disse kan demonteres og danner et direkte rør til landingsfartøyet og er lufttett koblet til landingsfartøyet. Ved hjelp av en elektrisk mekanisme kan kantene på dørkarmene varmes opp, hvoretter det porøse laget på 3D-skriveren fjernes. Dette muliggjør en direkte og lufttett sammensmelting med klumpene.

Som allerede nevnt har vi bestemt oss for å bygge måneleiren på kanten av Shackleton-krateret. Når det gjelder vann, ønsket vi å filtrere det frosne vannet for å tine det og innlemme det i vannsystemet. Som en første løsning ønsker vi å tilsette vann selv i vannsystemet, som ble anskaffet i krateret. Vannet vil deretter bli spylt inn i et gjenvinningsanlegg. Som en langsiktig løsning ønsker vi å installere et pumpesystem som tiner, filtrerer og pumper vannet. Hvis det er noen problemer med den første anskaffelsen, kan måneroveren hjelpe til.

Matsystemet er også et dynamisk system. Så i begynnelsen ble medbrakt mat konsumert. Men så snart som mulig byttet vi til hjemmelaget mat. Konkret ønsker vi å drive blob vertical farming. Med frø som vi har tatt med oss, men vi vil produsere en blanding av jord som vil supplere månestøvet med de nødvendige mineralene. For å overvinne monotonien i maten vil vi bruke en 3D-skriver for mat, som kan lage forskjellige retter med krydder og teksturer. På denne måten ønsker vi å opprettholde mannskapets moral, men også skape rutiner.

Som kraftsystem ønsker vi om mulig å unngå kjernekraft for å unngå unødvendig stråling. I tillegg ønsker vi å generere en fornybar energikilde gjennom våre solcellepaneler som vi vil bygge på kanten av Shackleton-krateret. På denne måten får vi fordelene med Sydpolen og har 90% solskinn per år. Men batterier er inkludert i systemet. Disse kan brukes til måneroboten eller 3d-printerroboten. Den innsamlede energien brukes også til den effektive LED-belysningen til oppdrettsblobben, ventilasjonssystemet og vannresirkuleringssystemet.

Luftsystemet er integrert i alle blobs fra begynnelsen av måneferden. På denne måten kan de blåses opp og kobles til oksygensystemet i landingsfartøyet gjennom rørene. Som ventilasjons- og filtreringssystem ønsker vi å gjennomføre Mars Oxygen ISRU Experiment (MOXIE), som også er planlagt for Perseverance Rover, i større skala. Dette vil behandle degenerert karbondioksid fra astronautene til en liten ren mengde oksygen. Men vi ønsker selvfølgelig også å bruke konvensjonelle klimaanlegg som de som brukes i ISS.

[54]

Vi vil dekke basen vår med et 3D-printet lag av månestøv. Dette vil beskytte oss mot stråling og meteorittnedslag. Samtidig har vi en naturlig isolasjon som beskytter oss mot ekstreme temperatursvingninger. Den øvre delen av månelandingsfartøyet vårt vil være utstyrt med samme isolasjon som den internasjonale romstasjonen, slik at vi også er beskyttet mot stråling der. Hvis denne delen skulle bli skadet av meteoritter, kan vi bruke den nedre halvdelen av landingsfartøyet som sluse. I tilfelle en skade kan 3D-printroboten reparere laget, eller astronautene kan gjøre noen reparasjoner, f.eks. på den øverste delen av landingsfartøyet. Malmer kan bidra til å bygge reservedeler eller beskyttelse for ytterligere utvidelser. Både glasset i landingsfartøyet og i roveren må vise seg å være trygt. Som referanse kan vi bruke eksisterende vinduer som Cupola.