Velkommen til måneleiren vår! Den har plass til seks astronauter: en mekaniker, to biologer, en arkitekt og to forskere. Hver tredje måned vil nye astronauter ankomme basen med månelandingsfartøyet, og de forrige vil returnere til jorden. Det inkluderer alle nødvendige ting for dem. For eksempel tilbyr den vannforsyning, mat, elektrisitet, et kommunikasjonssystem og et temperaturkontrollsystem. I tillegg er alle viktige rom utstyrt: et laboratorium for å gjøre eksperimenter, et soverom for å sove, et kjøkken for å lage mat og spise, en salong for å slappe av, et kommunikasjonsrom for å kommunisere med jorden, et treningsstudio for å holde seg i form, et drivhus for å dyrke mat og et bad. For å nå de underjordiske rommene vil astronautene bruke heisen som ligger ved siden av kommunikasjonsrommet. Alle rommene er forbundet med oksygentanker og har små tanker med vann og oksygen i tilfelle noe skulle skje.

Nær månepolene

Vi bestemte oss for å bygge måneleiren vår i nærheten av Månens sørpol, fordi det er den mest utforskede regionen på Månen. Til å begynne med gir det oss tilgang til skyggefulle kratere, fylt med vann, noe som er hovedgrunnen til at vi valgte akkurat dette stedet. Dessuten er ikke temperaturene på polene like ekstreme som i andre regioner på månen. Sist, men ikke minst, har vi konstant tilførsel av sollys på sørpolen, som er den beste kilden til elektrisitet for måneleiren vår. 

Vi vil bruke oppblåsbare moduler for basen på månens overflate og basen over bakken. Begge ville være dekket med 3D-printede vegger og lag fra månejorda. Dessuten ville rommene være forbundet med luftsluser. Grunnen til at vi valgte akkurat disse materialene, var for å ivareta sikkerheten til beboerne på månen, fordi det er mange farer som kan forårsake alvorlig skade på både basen og astronautene.  

Vi kunne utvinne vann fra isavsetningene i kratrene. Vi vil bruke to gruve-rovere til å grave ut kratrene, og deretter varme opp vannet ved hjelp av gruve-roverens system og to speil som reflekterer sollys inn i krateret. Etterpå vil vannet bli samlet opp med slangen som fører til vannrenseren, for å bli kvitt giftige stoffer det kan inneholde. Da vil astronautene ha rikelig med vann å drikke og bruke i eksperimenter. I tillegg vil vi gjenbruke vannet etter at vi har filtrert det. Vår plan B er å ta med litervis med vann fra Jorden.

Vi planlegger å dyrke vår egen mat i drivhuset. For eksempel vil vi plante spinat, salat, reddiker, løk, poteter, tomater og andre grønnsaker som vokser raskt med jord hentet fra jorden. Samtidig vil vi prøve å dyrke mat med månejord i det andre drivhuset. For å ha et utvalg av mat, vil vi ta med kjøtt og andre frysetørkede måltider fra jorden ved hjelp av vakuumkamre.

Siden vi valgte å bygge basen vår på månens sørpol, har vi den luksusen at solen skinner sidelengs på solcellepanelene våre. Derfor vil vi ha en enorm mengde solenergi, omgjort til elektrisitet. Alle solcellepanelene vil være koblet til et energilager, som vil forsyne lamper, stikkontakter, datamaskiner eller andre elektriske apparater som trengs på månen, inkludert en energikilde for gruvebilene og kommunikasjonssystemet. I tillegg vil hydrogen bli brukt som drivstoff for romskipet.

Oksygen er nødvendig for både astronauter og planter. Vår viktigste oksygenkilde er vannis fra kratrene. Nærmere bestemt vil vi skille vann i oksygen og hydrogen med elektrolysemetoden. Vår andre oksygenkilde er månejorda, som inneholder omtrent 45% oksygen. For å redusere oksygenets tetthet vil vi blande det med nitrogen og vanndamp. Da blir det lettere for astronauter og planter å puste. Etterpå vil oksygen bli lagret i tanker som er koblet til hvert rom.

Astronauten Jessica er en forsker som bor på månebasen. For det første våkner hun klokka 7 og tar seg til treningsstudioet for å trene. For det andre går hun til kjøkkenet og spiser frokost: to stekte egg med tomatjuice. Deretter går hun ut av den underjordiske delen av basen ved hjelp av heisen og sjekker om alle systemene fungerer som de skal. Deretter henter hun avlingene fra drivhuset og legger dem på kjøkkenet. Etterpå utforsker hun månens overflate sammen med kollegaen sin ved hjelp av utforskningskjøretøyet. Etter å ha samlet steiner og andre materialer fra månens overflate, går de til laboratoriet og gjør eksperimenter. Ved middagstider spiser hun lunsj: en biff med potetmos. På ettermiddagen går hun til kommunikasjonsrommet og kommuniserer med forskerne på jorden. Om kvelden tilbringer alle astronautene fritiden sin med å slappe av i salongen. Til slutt sjekker hun systemene en gang til og legger seg.