Ideologien for månebasen vår fikk sin tråd som en midlertidig base (enkel og funksjonell). Målet med denne måneleiren er å ta med to astronauter som skal få bedre kunnskap om månen, slik at vi i nær fremtid kan bringe en sivilisasjon dit. Og med den kunnskapen vi har fått tidligere, kjenner vi allerede hindringene i dette området. Med den forskningen som er gjort, vet vi dessuten nå enda mer nøyaktig hvor det er tryggest å starte en månesivilisasjon, men vi er fortsatt ikke helt sikre på alt vi vet om månen til nå.

Måneleiren skal bygges på Sydpolen, nærmere bestemt i nærheten av "krateret Shackleton". Oppdraget vårt er å utnytte så mange av månens ressurser som mulig, og derfor er Sørpolen en av de beste overlevelsesmulighetene. Etter det vi vet om polene, finnes det på grunn av månens helning mot solen kratere som inneholder is som kan brukes til å produsere drikkevann, noe som er ekstremt viktig for menneskekroppen. En annen grunn til at vi har valgt Sydpolen, er hvor lenge vi er eksponert for solen.

Vi sender en ferdigbygd base til månen. Så snart du ankommer månebunnen, blåser vi opp et telt av polyetylen med en diameter på 12 kvadratmeter, og for å feste basen til bakken bruker vi aluminiumsplater som fungerer som bakkeunderlag. Deretter bygger vi byggesettene til gangene som kobles sammen med hovedteltet. Etter at vi har realisert denne første delen, vil vi bruke en D-formet robot til å lage en beskyttelseskuppel over basissonene. Denne kuppelen vil bestå av månejord og et materiale som kalles regolitt, som ikke bare vil beskytte oss mot små kometer, men også mot stråling. Vi vil også ha et vannbehandlingsområde som vil ha en kuppel med en diameter på 5 kvadratmeter, laget av aluminium. Halvparten av kuppelen skal dekkes med et mørkt lag for å absorbere så mye varme som mulig og la isen smelte, som senere skal lagres i metalltankene. Når det gjelder alt annet som ligger ved siden av basen, vil vi ha prekonstruksjonssett som kommer fra jorden. Ettersom vi vil ha svært godt forhåndsbestemte prosjektplaner, vil denne prosessen være enkel, og vi vil bruke lite tid på å realisere alle typer nødvendige konstruksjoner.

Månebasen vår vil fungere på en slik måte at astronautene er best mulig beskyttet. Når det gjelder værforholdene, svinger de vanligvis mellom 127 ºC og 173 ºC. Astronautene vil også være beskyttet mot små kometer og stråling som definitivt ikke vil være gunstig for astronautenes helse. Denne beskyttelsen vil bli gitt gjennom et tykt regolittdekke, som ikke er det eneste materialet som vil fungere som skjold for basen. Basen vil bli blåst opp først, og den vil også være motstandsdyktig mot mange andre typer problemer fordi den vil være laget av et materiale som kalles polyetylen. Disse ulike beskyttelseslagene vil være svært viktige for astronautene.

Da vi bestemte oss for at det var ekstremt viktig å holde oss så nær Shackleton-krateret som mulig som et levedyktig sted for en månesivilisasjon, tenkte vi først og fremst på muligheten for å hente is fra bunnen av krateret. Vi kunne også bruke solenergi til vår fordel, for så snart vi har flytende vann, kan det filtreres, og vi kan ha vårt eget vann til forbruk.

Matforbruket på basen vår vil fortrinnsvis være basert på astronautmat. Som vi allerede har forklart tidligere, vil basen være midlertidig, noe som betyr at vi vil ha et lite kunstig drivhus som gjør det mulig å dyrke noen få ingredienser. Derfor vil det være regler for inntak av disse ingrediensene, slik at vi spiser sunn mat regelmessig, men aldri i store mengder, og slik at vi ikke går tom for de sunne ingrediensene som dyrkes i det kunstige drivhuset.

All energien som skal forbrukes på månebasen, skal produseres av monokrystallinske solcellepaneler plassert på måneoverflaten. Energien som fanges opp av solcellepanelene, må konverteres til vekselstrøm, slik at vi kan lagre energien og bruke den til å drive alt slags utstyr på basen. Energien skal lagres i batterier som plasseres under panelene. Energien vil deretter bli overført via kabler som plasseres på månens overflate, og som fører den elektriske energien til basen.

Til å begynne med vil vi bruke komprimert luft fra jorden for å kunne leve, men senere vil vi utvinne oksygen fra vann. Et alternativ for å utvinne oksygen er å bruke en prosess som kalles elektrolyse med smeltet salt. Når det gjelder nitrogen, som er det grunnstoffet med størst konsentrasjon i atmosfæren og luften vi puster inn, vet vi fortsatt ikke mye om hvordan vi skal få tak i det på Månen. Det betyr at vi må bruke komprimert nitrogen fra Jorden for å kunne puste inn luften på basen.

Hovedmålet med denne månebasen ville være av mer vitenskapelig art, der vi ville forsøke å samle inn så mye informasjon som mulig med minst mulig økonomiske ressurser. Denne innsamlede informasjonen vil i sin tur være avgjørende for en fremtidig storskala månekolonisering og for etableringen av et økosystem. Og siden mye av den informasjonen vi har fra månen så langt bare stammer fra svært fjerne observasjoner, vil denne månebasen i sin tur kunne bekrefte eller avkrefte det som skjer på jordens satellitt.

Siden basen vår kun vil være for to personer, må oppgavene alltid utføres sammen, noe som ikke gjør det mulig å sove eller spise på ulike tidspunkter. Dette er fordi de to astronautene vil være svært viktige for hverandre, og hvis noe skulle skje, må de være i nærheten av hverandre for å kunne hjelpe hverandre eller kommunisere med land via satellitt. På grunn av de mange oppgavene som er nødvendige for at et menneske skal overleve på månen, trenger astronautene svært lite fritid, så de vil ha en travel hverdag. De får ca. 8 timers søvn, men så snart de våkner, må de utføre personlig hygiene, én om gangen, siden det bare finnes ett toalett. Deretter må de kle på seg for å starte en lang arbeidsdag, og de vil innta dagens første måltid, der de vil kunne spise den eneste maten som ikke er ren astronautmat, ettersom de vil kunne spise en av matvarene som dyrkes i vårt kunstige drivhus. Etter det første måltidet vil arbeidet være basert på forskning for å skaffe mest mulig informasjon om månen, og de må jobbe så hardt som mulig for å overleve i det ukjente som månen gir oss. Når vi ser på den siste delen av endringene, må vi dele tiden vår på å omdanne is til drikkevann, ved å trekke ut is fra bunnen av kratrene. Etter tining skal vi bruke filtre som omdanner all denne isen til drikkevann, og vi skal også omdanne månestøv til oksygen slik at vi kan puste på basen vår. Blant alle oppgavene som må gjøres, vil de ha svært lite fritid, men den vil alltid være godt utnyttet ettersom den vil tjene til å spise tre måltider til i tillegg til frokost (første måltid), og også til å reparere alle slags skader som oppdages. De vil også bruke hvert eneste øyeblikk av ekspedisjonen til å søke etter kunnskap slik at vi kan skaffe oss nok informasjon til en fremtidig varig månesivilisasjon.