Målet med prosjektet er å skape en månebase som passer for alle, slik at man kan bo på månen til tross for de nåværende omgivelsene. Denne månebasen må være så innovativ og kreativ som mulig.

Vi ønsker å bygge måneleiren vår på Claviuskrateret. Det ligger på månens synlige overflate, sørvest for Tycho-krateret.

Vi valgte dette stedet fordi det er stort (225 km i diameter) og dypt (3,5 km). Det er også det faktum at det finnes vannmolekyler i nærheten. Det er mellom 100 og 412 ppm. Et annet kriterium som gjør at vi ønsker å bo der, er det faktum at det oftere er dag enn natt sør på månen.

Vi kommer til å bruke ressurser som allerede finnes på månen, for eksempel støv, og lage murstein av det for å bygge veier og oppskytningsområder. Forskere har funnet ut at månestøv ligner på vulkansk støv. Det gjenstår å finne ut om denne ideen, som virker så praktisk, kan brukes og viser seg å være så effektiv som forventet.

For å kunne drikke på månen er vi avhengige av to aspekter:
- Å finne vann, som vil være i form av vannmolekyler, på månen. Det finnes på overflaten, i mikrokrater, i fast form.
- En annen mulighet er å lage vann på månen ved hjelp av solvinden. Dette ville berike månens overflate med ingredienser som kan brukes til å lage vann. Solvinden kan bryte ned molekylære bindinger mellom oksygen og silisium. Denne løsningen er ennå ikke sikker, og det er tydeligvis behov for mer forskning.

For mat kommer vi til å bruke to forskjellige metoder:
Den ene kalles akvaponikk.
Og vi kommer til å ha insektfarmer for å få tilgang til en rikelig kilde til proteiner.

Ettersom vi vet at nettene på månen er lange og varer i fjorten dager, valgte vi å bygge en solcellepark som skal samle varme i løpet av månedagen og levere strøm i løpet av månenatten.

Vi kommer til å bruke to metoder. Den første er å dyrke planter som frigjør oksygen ved hjelp av CO2 som astronautene puster ut.
En annen måte å gjøre det på er å bruke vannelektrolyse som produserer dioxygen og hydrogen.

En morgen da han våknet, ønsket en svært ambisiøs gutt å reise til månen. Han hadde ingen nær familie, så han tenkte at han ikke ville savne det han ikke hadde. Før han tok den endelige avgjørelsen, prøvde han å skaffe seg så mye informasjon som mulig og forsøkte å lære seg alt han trengte for å leve på månen. Han har denne drømmen og andre drømmer, noe som er helt normalt for en på hans alder. Som 18-åring var han sikker på hva han ville bli. Han skulle bli astronaut. 21. april 2021 er en dag han sent vil glemme. Han var klar til å dra. Endelig er den store dagen kommet. Han er klar til å tilbringe fem dager om bord i en rakett som skal ta ham til månen. Selvfølgelig har han forberedt seg på måneleiren og vet hva han skal gjøre for å overleve i dette fiendtlige miljøet.
3,2,1 tenning! Det er tre personer om bord. Vel fremme på månen så våre tre eventyrere seg rundt for å se hvor de kunne bygge, og de valgte Clavius-krateret fordi dagene er lengre enn nettene der nede. De bestemte seg for å bygge en kuppelformet leir, siden det er den formen som gir mest motstand.
Til matproduksjon bruker de aquaponics og har en insektfarm. For energi har de en solcellepark som fungerer om dagen og en annen som fungerer om natten. Og han ønsker å dyrke planter som frigjør oksygen ved hjelp av CO2 som astronauter puster ut.
En annen måte han velger, er å bruke vannelektrolyse som produserer dioxygen og hydrogen.