Landing på månen – Planlegging og utforming av en månelander
I dette settet med aktiviteter skal elevene planlegge, designe og bygge en landingsmodul for å sikre overlevelsen til mannskapet (i form av en egg-naut) som lander på månen.
De vil undersøke hvilke faktorer som bør tas i betraktning ved landing på månen, sammenlignet med landing på jorden.
I utformingen av månelandingsfartøyet må studentene ta hensyn til risikofaktorer og budsjettering.
Læringsmål
Aldersgruppe:
14 - 16 år gammel
Tid
Forberedelse: 1 time
Leksjon: 2 timer og 30 minutter
Leksjon: 2 timer og 30 minutter
Ressurs tilgjengelig i:
Aktivitet 1: Utforme og bygge en månelandingsmodul
I denne aktiviteten skal elevene designe og bygge en månelandingsmodul ved hjelp av enkle materialer. Målet er å designe et landingsfartøy som trygt kan lande en egg-naut på månens overflate. I planleggingen må elevene vurdere risikoen ved et bemannet månelandingsoppdrag og utføre en risikovurdering og en designstudie.
Utstyr
Aktivitet 2: Test landingsmodulen din
I denne aktiviteten skal elevene teste om landingsfartøyene deres overlever et vertikalt fall og holder egg-nauten trygg. De skal beskrive landingsforholdene og holde oversikt over andre faktorer som kan påvirke resultatene. Eventuelt kan elevene filme fallet og senere bruke et videoanalyseverktøy for å undersøke akselerasjonen.
Utstyr
Aktivitet 3: Landing på månen
I denne aktiviteten skal elevene sammenligne landing på jorden med landing på månen. De skal undersøke de ulike faktorene som påvirker landingen på begge stedene og kraftdiagrammet. Videre skal elevene gjenta utformingen av landingsfartøyet sitt basert på det de har lært under testingen.
Utstyr
Visste du det?
Den totale kostnaden for Apollo-romfartsprogrammet, som brakte mennesker til månen, var 25,4 milliarder $ - det vil si mer enn 200 milliarder $ i dagens valuta, justert for inflasjon. I 2018 var ESAs totale budsjett på 5,6 milliarder euro.
For tiden arbeider romfartsorganisasjonene og industrien sammen for å utvikle et mer bærekraftig måneutforskningsprogram. Det bør bemerkes at vi i dag fortsatt vil bruke en del av infrastrukturen som ble opprettet på 1960-tallet: testkamre, utskytningsramper, kontrollsentre, bakkestasjoner, ingeniørkunnskap, teknologi, materialer, og dermed vil et måneutforskningsprogram være mye mer bærekraftig fra begynnelsen.
For tiden arbeider romfartsorganisasjonene og industrien sammen for å utvikle et mer bærekraftig måneutforskningsprogram. Det bør bemerkes at vi i dag fortsatt vil bruke en del av infrastrukturen som ble opprettet på 1960-tallet: testkamre, utskytningsramper, kontrollsentre, bakkestasjoner, ingeniørkunnskap, teknologi, materialer, og dermed vil et måneutforskningsprogram være mye mer bærekraftig fra begynnelsen.
Buzz Aldrin i arbeid ved landingsmodulen Eagle på månen.
Nøkkelord:
ISS-sjefens logg med Andreas Mogensen
ISS Commander's Log med Andreas Mogensen ISS er et laboratorium der vi kan drive vitenskapelig forskning og teknologiutvikling. Den vitenskapelige forskningen utvider vår
Bionic Hand – Bygg en bionisk hånd
Kort beskrivelse: I denne aktiviteten skal elevene bygge en bionisk hånd av papp, snorer, sugerør og gummistrikk. De skal relatere den bioniske
Robotarm – Bli romingeniør for en dag
Kort beskrivelse: I denne aktiviteten vil elevene lære hvordan armen deres fungerer og bygge en robotarm inspirert av den. Elevene vil forstå de forskjellige