moon_camp

ISS-sjefens logg

med Andreas Mogensen
ISS er et laboratorium der vi kan drive vitenskapelig forskning og teknologiutvikling. Den vitenskapelige forskningen utvider vår forståelse av verden og gir dypere innsikt i fysikk, kjemi, biologi og mye mer. Det utvider kunnskapen vår, noe som igjen hjelper oss alle på jorden. ISS er også et ekstremt miljø for mennesker. Å lære å leve og arbeide i et slikt miljø tvinger oss til å utvikle teknologi, for eksempel systemer for resirkulering av vann, som også er til nytte for oss på jorden."
Andreas Mogensen
Bli med Andreas på hans romreise

Å utforske verdensrommet handler om å reise lenger ut og komme tilbake med nye erfaringer og kunnskap som kan hjelpe oss på jorden. Menneskeheten vil dra nytte av nye oppdagelser, ambisjoner, vitenskap, inspirasjon og utfordringer.

Følg loggen til Andreas for å få vite mer om søvn- og spiserutinene hans, lær om viktigheten av ressurser som vann på den internasjonale romstasjonen, og se jorden fra universets mest fantastiske vindu, ISS-kuppelen. 

Del dine erfaringer

Du er også på reise i ditt eget romskip: planeten Jorden!

Del dine egne erfaringer med oss:

  • Ville du reist til verdensrommet hvis du fikk muligheten?
  • Kan du kjenne deg igjen i Andreas' opplevelse?
  • Hva er det mest spesielle stedet på jorden for deg?
  • Hva gjør du hver dag for å bli mer bærekraftig? Kan du drikke resirkulert urin slik astronauter gjør?

Del dine jordiske erfaringer med oss! #ISSCommandersLog

Loggføring #1

Hvordan ser Jorden ut fra verdensrommet?
 

"Å se jorden fra verdensrommet er en helt spesiell opplevelse. Det er et vakkert syn, og kontrasten mellom vår blå og hvite planet og det dype, svarte verdensrommet som omgir oss, understreker hvor unik jorden er. Det finnes ikke noe lignende noe sted i nærheten av oss. Du innser at jorden ikke bare er vårt hjem, den er vårt eneste hjem. Du innser også at jorden er én planet som vi alle deler. Du kan ikke se grenser mellom land. I de fleste tilfeller er grensene menneskeskapte, og det er ingen åpenbar grunn til hvor de ligger. Vi er alle mennesker som lever side om side og deler planeten vår."

Andreas Mogensen

Loggføring #1

Hvordan ser Jorden ut fra verdensrommet?
 

 

"Å se jorden fra verdensrommet er en helt spesiell opplevelse. Det er et vakkert syn, og kontrasten mellom vår blå og hvite planet og det dype, svarte verdensrommet som omgir oss, understreker hvor unik jorden er. Det finnes ikke noe lignende noe sted i nærheten av oss. Du innser at jorden ikke bare er vårt hjem, den er vårt eneste hjem. Du innser også at jorden er én planet som vi alle deler. Du kan ikke se grenser mellom land. I de fleste tilfeller er grensene menneskeskapte, og det er ingen åpenbar grunn til hvor de ligger. Vi er alle mennesker som lever side om side og deler planeten vår."

Andreas Mogensen

Loggføring #2

Loggføring #2

Mat i verdensrommet
"Som du kan se, er maten vi spiser ganske variert, akkurat som på jorden. Det som gjør den spesiell, er at den er tilberedt og pakket for oss på jorden. Vi trenger bare å varme den i ovnen eller tilsette vann hvis maten er dehydrert. Vi får velge hva vi vil spise, men utvalget er begrenset av hva NASA, ESA og de andre romfartsorganisasjonene sender til oss i rommet. Alt må selvfølgelig godkjennes av ernæringsfysiologer og matspesialister.
I dag spiste jeg granola med melk og blåbær, appelsinjuice og kaffe til frokost. Litt senere spiste jeg også en kanelbolle og litt mer kaffe som formiddagssnacks, siden det er søndag og mer tid til å slappe av. Til lunsj spiste jeg kylling-ananassalat, mangosalat og en tortilla med peanøttsmør og en med Nutella. Vanlig brød lager for mye smuler i rommet, så vi bruker tortillas i stedet for brød, siden det ikke smuldrer. I kveld tror jeg det blir lasagne til middag.
Maten spiller en viktig rolle i verdensrommet. For det første må den være næringsrik og tilføre oss alle vitaminer og mineraler som kroppen vår trenger for å holde seg frisk. I tillegg må den smake godt. Å spise sammen med besetningsmedlemmene er en fin aktivitet som kan styrke samholdet i teamet og skape hyggelige stunder mens vi er borte fra familie og venner i lange perioder."
Andreas Mogensen

Loggføring #2

Mat i verdensrommet
"Som du kan se, er maten vi spiser ganske variert, akkurat som på jorden. Det som gjør den spesiell, er at den er tilberedt og pakket for oss på jorden. Vi trenger bare å varme den i ovnen eller tilsette vann hvis maten er dehydrert. Vi får velge hva vi vil spise, men utvalget er begrenset av hva NASA, ESA og de andre romfartsorganisasjonene sender til oss i rommet. Alt må selvfølgelig godkjennes av ernæringsfysiologer og matspesialister.
I dag spiste jeg granola med melk og blåbær, appelsinjuice og kaffe til frokost. Litt senere spiste jeg også en kanelbolle og litt mer kaffe som formiddagssnacks, siden det er søndag og mer tid til å slappe av. Til lunsj spiste jeg kylling-ananassalat, mangosalat og en tortilla med peanøttsmør og en med Nutella. Vanlig brød lager for mye smuler i rommet, så vi bruker tortillas i stedet for brød, siden det ikke smuldrer. I kveld tror jeg det blir lasagne til middag.
Maten spiller en viktig rolle i verdensrommet. For det første må den være næringsrik og tilføre oss alle vitaminer og mineraler som kroppen vår trenger for å holde seg frisk. I tillegg må den smake godt. Å spise sammen med besetningsmedlemmene er en fin aktivitet som kan styrke samholdet i teamet og skape hyggelige stunder mens vi er borte fra familie og venner i lange perioder."
Andreas Mogensen

Loggføring #2

Loggføring #3

Loggføring #3

Bærekraft i verdensrommet
"Akkurat som på jorden er bærekraft et viktig mål i rommet. For å være mindre avhengig av forsyninger fra jorden prøver vi å gjenbruke så mange ressurser som mulig, spesielt vann. Vi samler opp all urin, svette og annen fuktighet fra luften, renser det og gjør det om til drikkevann. Vi kan også elektrolysere vannet for å produsere oksygen til å puste med. I fremtiden kan vi kanskje til og med bruke planter til å produsere oksygen av karbondioksidet vi puster ut, akkurat som på jorden.
En av de største utfordringene med romfart er kostnadene ved å sende noe ut i rommet. Jo flere ressurser vi kan gjenbruke eller, i fremtiden, hente fra månen eller Mars, jo mer uavhengige blir vi av jorden, og jo lenger og lengre kan vi reise i rommet.
Den internasjonale romstasjonen er en utmerket måte å utvikle og teste ny teknologi på før vi bruker den på oppdrag til månen og Mars. Romstasjonen gir oss alt laboratorieutstyret vi trenger i vektløshet, og den er nær nok jorden til at vi fortsatt kan stole på forsyninger fra jorden når teknologien ikke er helt klar til bruk ennå."
Andreas Mogensen

Loggføring #3

Loggføring #3

Bærekraft i verdensrommet
"Akkurat som på jorden er bærekraft et viktig mål i rommet. For å være mindre avhengig av forsyninger fra jorden prøver vi å gjenbruke så mange ressurser som mulig, spesielt vann. Vi samler opp all urin, svette og annen fuktighet fra luften, renser det og gjør det om til drikkevann. Vi kan også elektrolysere vannet for å produsere oksygen til å puste med. I fremtiden kan vi kanskje til og med bruke planter til å produsere oksygen av karbondioksidet vi puster ut, akkurat som på jorden.
En av de største utfordringene med romfart er kostnadene ved å sende noe ut i rommet. Jo flere ressurser vi kan gjenbruke eller, i fremtiden, hente fra månen eller Mars, jo mer uavhengige blir vi av jorden, og jo lenger og lengre kan vi reise i rommet.
Den internasjonale romstasjonen er en utmerket måte å utvikle og teste ny teknologi på før vi bruker den på oppdrag til månen og Mars. Romstasjonen gir oss alt laboratorieutstyret vi trenger i vektløshet, og den er nær nok jorden til at vi fortsatt kan stole på forsyninger fra jorden når teknologien ikke er helt klar til bruk ennå."
Andreas Mogensen

Loggføring #4

Å sove i verdensrommet

Astronautene på romstasjonen gjør en hel runde rundt jorden hvert 90. minutt og opplever 16 solnedganger og soloppganger hver dag. Med denne overnaturlige rutinen kan det være vanskelig for astronautene å finne en naturlig døgnrytme i rommet.

Romstasjonen følger Greenwich Mean Time (GMT), noe som bidrar til å holde en konsekvent tidsplan, sammen med faste rutiner for vekking og leggetid.

Mange astronauter har problemer med å venne seg til å sove i rommet. I stedet for å ligge ned, flyter astronautene i en sovepose som er festet til veggen i soverommet.

Se mer om Andreas' søvnrutiner i denne videoen.

Loggføring #4

Å sove i verdensrommet

Astronautene på romstasjonen gjør en hel runde rundt jorden hvert 90. minutt og opplever 16 solnedganger og soloppganger hver dag. Med denne overnaturlige rutinen kan det være vanskelig for astronautene å finne en naturlig døgnrytme i rommet.

Romstasjonen følger Greenwich Mean Time (GMT), noe som bidrar til å holde en konsekvent tidsplan, sammen med faste rutiner for vekking og leggetid.

Mange astronauter har problemer med å venne seg til å sove i rommet. I stedet for å ligge ned, flyter astronautene i en sovepose som er festet til veggen i soverommet.

Se mer om Andreas' søvnrutiner i denne videoen.

Loggføring #3

Loggføring #5

Egnet for romfart
 

I verdensrommet er hver dag en treningsdag!

 

Det er helt uanstrengt å bevege seg rundt i vektløshet på den internasjonale romstasjonen. Det er derfor ekstremt viktig at astronautene trener hver dag for å opprettholde kondisjonen, muskelmassen og bentettheten. På ISS finnes det en rekke interessante treningsapparater som astronautene kan bruke for å holde seg i form under romferden.

Lær mer om Andreas' treningsrutiner i denne videoen!

"Vi vet at menneskekroppen opplever endringer når den oppholder seg i mikrogravitasjon over lengre tid, for eksempel må jeg trene for ikke å miste musklene."

Andreas Mogensen

Loggføring #3

Loggføring #5

Egnet for romfart
 

I verdensrommet er hver dag en treningsdag!

Det er helt uanstrengt å bevege seg rundt i vektløshet på den internasjonale romstasjonen. Det er derfor ekstremt viktig at astronautene trener hver dag for å opprettholde kondisjonen, muskelmassen og bentettheten. På ISS finnes det en rekke interessante treningsapparater som astronautene kan bruke for å holde seg i form under romferden.

Lær mer om Andreas' treningsrutiner i denne videoen!

"Vi vet at menneskekroppen opplever endringer når den oppholder seg i mikrogravitasjon over lengre tid, for eksempel må jeg trene for ikke å miste musklene."

Andreas Mogensen

Møt ESA-astronaut Andreas Mogensen

ESA-astronauten Andreas Mogensen ble 2. september 2015 den første danske statsborgeren i verdensrommet da han ble sendt ut på det 10 dager lange "iriss"-oppdraget til Den internasjonale romstasjonen. På romstasjonen arbeidet Andreas som flytekniker og utførte eksperimenter på en rekke områder. Han fungerte også som flytekniker på Sojuz TMA-18M under oppskytingen og på Sojuz TMA-16M under hjemreisen.

Den 26. august 2023 ble Andreas sendt ut på sitt andre oppdrag, kalt Huginn. Huginn-oppdraget, som er oppkalt etter en av Odins ravner fra norrøn mytologi, innebar at Andreas ble den første ikke-amerikanske piloten på SpaceX' Crew Dragon og satt ved siden av Crew Dragon-sjef og NASA-astronaut Jasmin Moghbeli. Sammen med resten av Crew-7 ankom dansken romstasjonen 27. august.

Andreas ble 26. september 2023 utnevnt til sjef for den internasjonale romstasjonen, som den sjette europeeren i rekken. Som sjef for romstasjonen er Andreas ansvarlig for å ivareta sikkerheten, helsen og velværet til mannskapet på romstasjonen, samtidig som han leder dem som ett team. Han samarbeider også med flydirektøren på bakken for å overvåke alle aktiviteter og operasjoner på romstasjonen.

Andreas ble født i København 2. november 1976 og er glad i rugby, basketball og squash. Han er også aktiv i flere eventyrsporter, blant annet dykking, fallskjermhopping, kitesurfing, kajakkpadling og fjellklatring. Han interesserer seg også for vitenskap, særlig astrofysikk, eksobiologi og evolusjon.

FOTODATO: 03-18-22LOKALISERING: Bygning 8, rom 183 - FotostudioMÅL: Fotografering av offisielt astronautportrett av ESA-astronaut Andreas Mogensen i EMU.FOTOGRAF: BILL STAFFORD
ESA-astronaut Andreas Mogensen i NASAs EMU-drakt (Extravehicular Mobility Unit).

Alt om astronauter

Hva er en astronaut?
 
En astronaut er en romfarer. Astronauter er profesjonelle besetningsmedlemmer på romferder utenfor jordatmosfæren. På grunn av utfordringene og det tøffe livet i verdensrommet bruker astronauter en stor del av karrieren sin på å trene til oppdragene sine.
Hvor reiser astronauter?
 
Astronauter har reist til stasjoner i bane rundt jorden, som Den internasjonale romstasjonen (ISS), og til månen. I fremtiden vil vi sannsynligvis se astronauter besøke steder lenger unna, som Mars.
Den internasjonale romstasjonen
 
Den internasjonale romstasjonen (ISS) er et stort laboratorium i verdensrommet og er et internasjonalt samarbeid mellom mange forskjellige romfartsorganisasjoner over hele verden. Det har bodd mennesker om bord på ISS siden år 2000, og opptil seks astronauter bor og arbeider side om side. Miljøforholdene på ISS er litt annerledes enn på jorden. Astronautene befinner seg i et miljø med mikrogravitasjon (på grunn av den store hastigheten i bane rundt jorden) og er mindre beskyttet mot stråling og temperatursvingninger. ISS befinner seg også utenfor jordens atmosfære, så det er ingen luft når astronautene går ut av romstasjonen.
Hva gjør astronauter når de er i verdensrommet?
En astronauts hovedoppgave er å utføre vitenskapelige eksperimenter og holde romstasjonen i orden. Det er viktig at astronautene jobber godt i team og samarbeider effektivt med kontrollører og forskere på jorden. Mesteparten av tiden utføres oppgavene inne på ISS, men når astronautene skal ut, for eksempel for å vedlikeholde solcellepanelene, må de bruke spesielle romdrakter for å beskytte seg. Astronauter må følge strenge rutiner mens de lever i verdensrommet, slik at de holder seg trygge, friske og lykkelige. Astronauter trener daglig og spiser næringsrik mat for å holde seg i form og friske i rommet. På fritiden gjør astronauter mye av det samme som vi gjør på jorden, som å slappe av, gjøre rent og snakke med venner og familie.
Den internasjonale romstasjonen. Kreditt: NASA (S132-E-012208)
Nøkkelord:
, , , , , , , , , , , ,

Andre ressurser